30/07/2010

*om å ta kampen!






































hver dag møter vi på små kamper i vår hverdag som småbarnsforeldre! som hver morgen hos oss
når jonathan ikke vil spise maten sin, men bare slenge den rundt og spytte den på gulvet...vi har
pleid å gi oss etter en liten stund og tenkt at han spiser når han blir sulten. og det gjør han jo også
utover dagen, men før den tid har han opparbeidet seg et blodsukker på 0, og et dertil dårlig humør
og energinivå! så for alles del, spesielt sin egen,  bør han spise i alle fall litt på morningen.
så i dag bestemte jeg meg for å ikke slippe han fra frokostbordet før han hadde fått i seg i alle
fall noen brødbiter. det aller værste jeg kan tenke meg er å tvinge mat i folk, og jeg ønsker at
måltider skal ha en koselig atmosfære, så jeg bestemte meg for å være tålmodig og bruke tida, og ikke
tvang, som "våpen". så vi satt, og vi satt og vi satt...i en og en halv time satt vi og skravla, hørte på radio
og plukka opp brødbiter fra gulvet. jeg har ikke tall på hvor mange ganger han med et lurt smil om munnen
forsøkte å lure seg ut av stolen, men jeg fikk ham alltid til å sette seg ned igjen. så etter en og en halv time forsto
han at jeg ikke kom til å gi meg, og spiste bit for bit opp en hel skive med makrell i tomat. da ble det vill jubel
og masse kos fra en stolt mamma!
nå leker en veldig blid og energifull liten gutt rundt bena mine, og jeg håper at dagens lille kamp bærer frukter,
slik at han i alle fall får i seg litt mat hver morgen!

det finnes sikkert tusen måter å ta slike kamper på, og jeg er fullt klar over at dette kanskje ikke var den beste.
men en mamma som ikke får i barnet sitt mat blir en litt desperat mamma og gjør det hun tror er best der og da.
er det flere som sliter med å få i barnet sitt mat innimellom?! hva gjør dere? tips og erfaringer mottas med et stort takk!

fin fredag!

13 comments:

  1. Hei! Ja, vi har alltid slitt med å få Marie til å spise. Jeg har vært så misunnelig på de med babyer og barn som spiser alt de får servert når som helst. Vi har måttet lokke og lure i henne hver bit. Jeg synes din metode er bra jeg. Jeg er helt enig med deg at tvang er en dårlig løsning, da skaper man i verste fall alvorlig vegring og enda vanskeligere situasjon- som varer atskillig lengre. Pappaen til Marie har vært mer desperat enn meg, så han har "lekt" i henne maten, noe jeg heller ikke synes er verdens beste metode. Da blir det mye tull og det blir en rotete ramme rundt mat og måltid. Jeg er for å avgrense måltid (selv om de kan bli lange), ikke altfor mye småmat innimellom og prøve å gjøre det lystbetont, både underveis og etterpå i form av hopp og sprett og ros:) Også har jeg merket at matlysten går veldig i rykk og napp, sånn er det jo med oss også. Og takk for bursdagshilsen i dag:) Ha en finfin dag! Klem fra oss i regntunge Bergen

    ReplyDelete
  2. Synes du var svært tålmodig og flink! Men på en travel dag går det jo ikke å sitte så lenge. Det er vanskelig dette med måltider og mat, og vi sliter litt selv med vår minstemann. Det er rart hvor fort de skjønner at de kan bruke makten sin på dette området. Jeg er fristet til å bare la han få gå når han ikke vil ha mat, eller bare søler og kaster bitene rundt, samtidig som jeg vet hvor viktig det er for humør og energi at de får i seg nok og riktig føde. Akkurat som søvn. De kan jo ikke få bestemme selv når de skal legge seg, de trenger jo hjelp til å finne roen og få dekket søvnbehovet hvis de har vansker med det også.

    Håper flere kommer med innspill på dette innlegget!

    ReplyDelete
  3. Hei,
    Kjenner godt igjen det du beskriver. Tror ikke det er noe i veien med din metode, men jeg er helt enig i det du sier. Det viktigste er at barna forbinder måltidsituasjonen med noe positivt. At det er en koselig ting å sitte rundt bordet sammen.

    Mitt tips er å lage mer spennende mat. Man må ikke spise brødskive hver dag til frokost. Prøv kornblandinger med melk og yoghurt (naturell, tilsett heller bær/honning så du har kontroll på mengden sukker) eller pynt brødskiva ved å bruke pepperkakeformer på osteskiven, kjøttkake eller agurk. Skåler med grønnsaker i sterke farger er alltid spennende. Ellers kan man lage mye godt til frokost med egg.

    Også er det viktig å ikke kreve for mye. Noen få biter er helt greit. Det viktigste er at barnet føler mestring. Noen er veldig skeptiske til å belønne at barnet spiser opp maten sin, ettersom å spise mat er en nødvendighet. Tror ærlig talt ikke det er så farlig..

    ReplyDelete
  4. Jeg kjenner meg godt igjen i det der ja! Og jeg har vært alt for lite tålmodig og for rask til å gi etter.
    Noen dager spiser han alt, andre dager går det tregt.

    ReplyDelete
  5. ..venter til de er sultne og ber om å få mat..

    Som nå trebarnsmamma har jeg slått meg til ro med at de spiser når de er sultne, og noen dager er de rett og slett ikke det..sånn er jo vi voksne av og til også..

    :)

    ReplyDelete
  6. Vi har heldigvis ikke noe problem med at han ikke vil spise. Men ved noen måltider blir det mer gris enn spising - tydelig da at han ikke er så veldig sulten. Da tar vi han vekk fra matbordet. Men venter nødvendigvis ikke til neste måltid før han får mat igjen. Kanskje etter en times tid. Det funker fint her i alle fall :) Slipper sur og gretten unge da Ü
    Vi er også opptatt av at mat spiser vi ved bordet og til nogenlunde faste tider Ü Han er flinkere til å spise ved bordet enn de jeg kjenner som "alltid" springer rundt med en kjeks eller bolle i hånda ;)

    ReplyDelete
  7. Synes du er flink jeg!! Og det med mat er vanskelig. Snuppihanna er ikke en matglad snuppe, men noe jeg mener funker er å ha faste måltider og passe på at hun ikke blir "oversulten" for da spiser hun mindre.. Og så har jeg slutta med kjeks og godis mellom måltider. Men her en dag sa jeg noe jeg ALDRI skulle si, jeg sa: du får ikke gå fra bordet før du har spist to kjøttboller. - ikke på en streng måte altså. Det er greit svarte snuppa!! Spiste litt mer makaroni, kjøttbollene og sa takk for maten!- Her er det egentlig middag som er vanskligst. Har ikke fortsatt så mye med det altså.

    Vi bytta ut brød på morningen da hun var ca 1,5 år og det går bedre enn brød på morgenen, kanskje det hadde vært noe??

    Han ser jo frisk og flott ut da :) Lykke til

    ReplyDelete
  8. Ikke helt enkelt å vite hordan man skal håndtere de små når det gjelder dette temaet synes jeg. Har selv en datter på snart to år. Hun spiste mer selvstendig og større mengde mat da hun var ett år enn nå. Nå blir det mye klin og søl. Hun skal smøre selv og da blir det mye spising rett fra pakningene. Er tilhenger av å ikke mase, men klarer ikke helt å gjennomføre dette i praksis bestandig. Spennende å se om det kommer noen supre tips til oss som sliter litt med dette ;-)

    ReplyDelete
  9. Hehe, merkelig at du tok opp dette temaet akkurat nå, for dette diskuterte jeg om min kjære i morges...
    Vi er så heldige at vi har en gutt som liker alt og er veldig glad i mat..

    Men det har ikke vært sånn alltid. Særlig da han drakk pupp om natten, da var ikke matlysten særlig stor om morgenen og han ville ikke spise noe særlig. Jeg er enig i deg, frokost er viktig. Jeg tror at variasjon av mat er vikitg, samtidig som at man legger stor vekt på at måltider er kos. Vi varierer i pålegg, kornblandinger, youghurter, frukt og grøt til frokost og til kvelds.
    Nå er jo jeg hjemme med ekstra permisjon, så tid har vi masse av..heldige sånn sett, i forhold til at vi kan sette av god tid til måltidet. Det trengs ofte nå som maten gradvis skal spises helt selv.
    Jeg tror kanskje også det kan være "roten" til gris og tøys, at den lille kanksje har lyst til å klare selv. På med smekk med armer og klut liggende ved siden av, så blir det ikke SÅ mye å rydde opp i etterpå, hehe.
    Og til slutt, ROS, massevis av ros til den lille hver gang hun/han er flink til å spise uten å grise, og heller overse litt avdet tøyset som eventuelt kommer..så blir det ikke så mye "nei" og "ikke" som ødelegger kosen rundt måltidet...

    Klem fra Stine, med en gutt på 18 mnd.

    ReplyDelete
  10. nydelige gutten med det nydelige håret!

    ReplyDelete
  11. Tydeligvis et tema som gjelder mange dette! Bra du deler det!

    Jeg synes det høres ut som om du har funnet en god løsning som fungerer for dere. Og jeg tror at nå gjelder det å vær konsekvent med denne regelen(både du og T.) Tror ikke det tar mange måltidene før lille J spiser maten sin uten at dere trenger å sitte 1,5 time:) Du har vist han at sånn er det, ikke noe å gjøre noe med!

    Du har vært en hverdagshelt i dag Vigdis! Jeg er stolt av deg, du er en super mamma. Dette kommer til å gjøre dagene deres bedre, både for mor, far og lille J. Du kan være stolt av deg selv. Slike kamper kommer vi nok til å ta mange av i årene framover, i ulike sammenhenger:) hehe. God helg, ser deg snart søta! *smask*

    ReplyDelete
  12. Jeg har gjort akkurat som deg, og det har fungert med begge mine to :) Fint for de små og ikke ha noe som kan forstyrre dem, som feks tv imens de spiser hvertfall :)

    ReplyDelete
  13. i really know what you are talking about. my little son is no good eater ;-)

    but i have to congrat you - you did it!

    my son has to go into bed without meal, when he doesn`t eat. i think he will eat, when he is hungry. i hope, that is right ;-)

    have a nice sunday, yours dani

    ReplyDelete