12/08/2010

*my little big love!

































min lille, store gutt og meg nå i kveld før sengetid*
etter at realiteten med ny barnehage, ny jobb og alt for liten tid har kicka inn her hos oss, så suger vi til oss hvert øyeblikk sammen
for fullt! her flyter det leker, klær og skitten oppvask over alt, men vi bare lukker øynene og koser litt til.
jonathan har alltid vinket oss blidt av gårde når vi leverer han i barnehagen, men etter en lang sommerferie sammen som erteris er
det vanskelig for ham å slippe oss av synet. han gråter og hyler "mamma mi" og "pappa mi" når vi leverer han på den nye avdelinga..
vondt i hjertet for oss to som elsker ham høyere enn alt! men det er vel jonathans tid for separasjonsangst nå, og vi håper og tror at han
vinker oss av gårde med et smil igjen snart. vår lille, store sjarmis vet hvem han hører hjemme hos, og det er jo godt å vite det også*

25 comments:

  1. Så skjønn! Snart er det tid for hverdag med stor H for oss også, etter et år i permisjon. Tidsklemma blir vel et kjent begrep tipper jeg....desverre.

    ReplyDelete
  2. så herlig:)
    Me har akkuratt samme problemet.. har nesten klumpen i halsen kvar morgen:/
    får håpe det kjem seg etter kvart:)

    Ha ein fin kveld:)

    ReplyDelete
  3. Forskning viser at barne under tr år ikke har noe å gjøre i barnehage. Den angsten ditt barn opplever når han blir forlatt i barnehagen kan ikke rettferdiggjøres.

    ReplyDelete
  4. Er det muuulig "Tante Sofie" ?? Hvor mange barn har du da? Jeg tipper 0!! Ett barns forhold til barnehagen er helt individuellt og ett barn opplever ikke ANGST når han eller hun blir "forlatt" i barnehagen som du så flott uttrykker det . Barnet har ett flott sosialt tilbud i barnehagen , leker og blir godt ivaretatt. og du må gjerne henvise til den "forskningen" din. Sikkert vunnet gjeve priser den kan jeg tenke meg. Jeeezzez.

    ReplyDelete
  5. Hurra for KAT!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

    ReplyDelete
  6. *hei tante sofie: jeg kan ikke si meg helt enig med deg! jeg slenger meg på kat (takk, forresten!!), i at barna har et flott sosialt tilbud i barnehagen!vår lille jonathan har blitt en selvsikker, sosial og trygg liten mann i en alder an 1 år og 9 mnd og jeg tror at mye av det er på grunn av tidlig debut i barnehagen. at han gråter når vi drar nå er en naturlig utvikling- de fleste barn opplever separasjonsangst et sted mellon 1 og 2 års alderen. det er et sunnhetstegn på at de vet hvem de hører hjemme hos! men hvis du holder dine barn hjemme til de er tre år, så fint for deg! jeg tror i allefall ikke jeg gir barnet mitt varig angst som ikke kan rettferdiggjøres:)

    vigdis*

    ReplyDelete
  7. Tante Sofie, du tar kaka!
    P.S. Jeg har en ett og et halv åring som eeeelsker barnehage og har blitt mye roligere og trives super godt i sin barnehage. Som hun begynte med når hun var 11 mnd! Ingen angst her, nei.

    ReplyDelete
  8. Haha, for en kommentar. Holder med de tre kloke yndlingsdamene mine over her. Hurra for barnehagen, trygge, flotte og selvstendige barn!

    ReplyDelete
  9. Mye interessant, regner med at dere er utdannet innen pedagogikk?

    Sunnhetstegn at barn vet hvem de hører hjemme hos? Kan ikke si meg enig med det. I en barnehage er det vanlig med tre ansatte pr 12 barn (derav en pedagog). I barnets første leveår er nettopp en til en kontakt så viktig, det sier seg selv at det klarer ikke barnehagen å tilfredstille når barnet må dele oppmerksomheten med de voksne med 11 andre barn. Dere kan vel ikke mene at barn har gått av å være borte fra foreldrene sine 8-16 fem dager i uka? Hvor hverdagen inneholder kun frokost og kveldskos sammen med mor og far.

    Les boken "Hva skal vi med barn?" Av Simen Tveitereid så kanskje dere får ny innsikt om barnehage problematikken.

    Denne artikkelen kan jo også hjelpe på innsikten http://www.apollon.uio.no/vis/art/2009_1/artikler/barnehagebarn

    Det er mye enklere som mamma og heller si at man er lei av å gå hjemme og vil ut i arbeid, til forskjell fra å glorifisere barnehagen som primær omsorgsperson.

    ReplyDelete
  10. Neimen kjære tante sofie...hvorfor så sint pekefinger? Det er da ikke vi som plasserer barna i barnehagen så tidlig. Det er det lover og regler som gjør. Et års permisjon så er det slutt. For da må vi ut å sanke penger så vårt lille avkom skal få mat på bordet. Ikke rakk ned på oss små (deg selv inludert kanskje? eller har du muligheten til å sitte hjemme med barna dine og leser pedagogikk?)som er blitt sosialisert inn en sjonglering mellom den egoistiske invidiualiseringen gjennom karriere/reise, og verdens beste mor/kjæreste/venninne rollen. Rakk heller ned på de store gutta og de som stadig visker oss i øret om at man må være en karrieremamma. Du er i feil forum kjære deg. Det er ikke her kampen skal foregå.

    Men misfortå meg rett. Hadde jeg hatt mulighet til å være hjemme med barna mine til de var tre hadde det vært toppers! Men da hadde vi hatt tomme lommer, ekstremt rastløse og kanskje ikke nok selvstendige barn i et samfunn hvor man skal være så selvstendig som overhode mulig.

    Men kjemp videre Tante Sofie! Du har min støtte. Men kjemp på riktig sted. Ikke gi en mor med allerede dårlig samvittighet enda dårligere samvittighet. Det er bare teit.

    ReplyDelete
  11. Jeg må bare si som en del over her, barn har det ikke vondt i barnehagen! Jeg har ingen barn selv, men jeg får da med meg litt av både det som skjer hos barnefamilier og i bhg.

    Min erfaring er at det er verre å vente lenge med å i barnehagen, barna lærer så mye om hvordan de skal oppføre seg og samhandle med andre barn og voksne. Jeg har jobbet i barnehage også at de barna som begynte tidlig, ja kanskje tilogmed før de var 1 år var noen av de som klarte seg best. Mens de som hadde en sen debut i barnehage hadde ofte mer probemer med å samhandle med de andre barna, hadde vansekligere for å tilpasse seg og hadde mer usosial leik.

    Barnehage er en trygg plass, og barna har ikke vondt av å bli mer selvstendige, få prøve ut og leike. Ble vi noen gang hindret i å klatre, leike og frigjøre oss som små? jeg bare spør!

    På småbarnsavdelinga 0-3år er det en voksen pr 3 barn, og dette mener jeg er et godt nok tilbud!

    Samtidig har barna det gode en-til-en forholdet med sine foreldre. Jeg vil si at det er ytterst få som ikke bruker nok tid med barna sine, de fleste prioriterer all sin fritid på barna, noen nesten for mye.

    Jeg tror du gjør en veldig god innsats som mor for J.

    ReplyDelete
  12. Til Tante Sofie.

    Siden du så bråkjekt refererer til forskning for å fremme ditt eget moralske korstog, vil jeg som sosiolog arrestere deg for din lemfeldige omgang med, eller snarere misforståelse av, forskningslitteraturen. Det mest graverende er at du gjør deg skyldig i å ikke forstå helt elementær logikk og vitenskapsfilosofi; du slutter nemlig fra ”er” til ”bør”, altså fra det deskriptive til det normative. Som den britiske filosofen David Hume sin berømte tese sier: Det finnes ingen logisk gyldig overgang mellom disse. Vitenskapen kan i beste fall vise sammenhenger mellom variabler, muligens også årsaksforhold mellom disse, avhengig av hva slags vitenskapssyn man legger til grunn. At man på bakgrunn av slik forskning trekker slutninger om hva som er rett og galt er uhørt! Dette er moralens domene. Altså: ingen forskning kan noensinne ”vise at barne (sic!) under tr (sic!) år ikke har noe å gjøre i barnehage” uansett hvor mye god forskning som gjøres på tilknytning, sosialisering, oppdragerstil og andre relaterte temaområder. Kunnskap generert i forskningssammenheng kan riktignok brukes til å argumentere for eller mot at barn under tre år skal gå i barnehage, men dette er noe helt annet enn å si at forskning har ”vist” at det ene er bedre enn det andre. Din latterlige påstand ”angsten ditt barn opplever når han blir forlatt i barnehagen kan ikke rettferdiggjøres” blir derfor hengende i løse lufta, og avslører deg som det du er: en kunnskapsløs moralist. Når du i tillegg presterer å slå i bordet med at ”Det er mye enklere som mamma og (sic!) heller si at man er lei av å gå hjemme og vil ut i arbeid, til forskjell fra å glorifisere barnehagen som primær omsorgsperson” tar du så mye for gitt i ditt resonnement at det er vanskelig å ta deg seriøst. Inntrykket av deg blir ikke særlig bedre av at du i tillegg dekker deg bak et tåpelig pseudonym. Siden du åpenbart har interesse for forskningsfeltet (det skal du i det minste ha for!), anbefaler jeg deg å grave deg dypere i forskningslitteraturen. Her vil du kanskje oppdage at forskningen du refererer til langt i fra er ukontroversiell. Men for å forstå slikt er man avhengig av grunnleggende vitenskapsforståelse. Kanskje er ex.phil. og ex.fac. et sted å begynne?

    Rasshøl!

    Vegard Jarness
    Sosiolog og stolt onkel

    ReplyDelete
  13. Interessant hypotese. Kan du utdype?

    ReplyDelete
  14. Vegard: Egentlig ikke. Stor misforståelse fra min side. Fikk beskjed av Thomas om å lese svaret ditt, og trodde du var slem mot dama hans. Leste ikke hele samtalen :-)

    My bad, legger meg helt flat. Unnskyld.

    ReplyDelete
  15. Den er grei!

    Nei, poenget var snarere å arrestere denne Tante Sofie som på syltynt grunnlag kommer med moralske fordømmelser av andre foreldre og deres valg.

    Heia Thomas, Vigdis og Jonathan!

    ReplyDelete
  16. Til herr Intellektuell: Trodde sosiologi handlet om relasjoner mennesker i mellom, enten som individ eller gjennom grupper. Trodde ikke barnehagepedagogikk sto på pensumlisten! Så feil kan man ta :-)

    Barnehager finnes for å tilfredstille foreldrene sine behov, ikke barnas.

    Som Briggs lekehus påpeker er dette feil forum - ENIG!

    ReplyDelete
  17. Til Tante Sofie.

    Nå har vel aldri barnehagepedagogikk som sådan vært diskutert i denne sammenhengen. Det dette derimot dreier seg om, er at du kom med sterkt normative påstander om hvorvidt det er riktig å la barn under tre gå i barnehage, og backet disse opp med lemfeldige referanser til forskning. Min påstand, for å gjenta, er at ingen forskning noen gang kan avgjøre sannhetsgehalten i din påstand om at å ”forlate” gråtende barn i en barnehage ikke kan ”rettferdiggjøres”. Dette er ikke vitenskapens domene. Dette er et moralsk spørsmål, og bør ikke pakkes inn som noe annet.

    Når det gjelder hva sosiologien ”handler om”, oppfordrer jeg deg nok en gang til å undersøke ting nøyere før du uttaler deg. Uansett godt å se at du innrømmer dine feil.

    Hvorvidt ditt utsagn ”ENIG!” også indikerer en innrømmelse av at dine opprinnelige påstander var upassende i dette forumet, kommer for meg ikke helt klart fram. I så fall ville en beklagelse til de du har rettet dine normative skyts mot være på sin plass.

    Uansett, du kommer like fullt med nye påstander om barnehager og småbarnsforeldres moralske forfall. Kan du vennligst utdype påstanden ”Barnehager finnes for å tilfredstille (sic!) foreldrene sine behov, ikke barnas.”?

    ReplyDelete
  18. Ingen innrømmelse av feil.

    Jeg mener fortsatt at barn under tre år har det best sammen med foreldrene sine, og DET kan forskning underbygge.

    Du kan gjerne svare på spørsmålet selv: hvorfor går barn i barnehage?

    ReplyDelete
  19. Jeg stiller meg spørrende til hvordan det er mulig å forske på hvordan barn har det ”best”. Så vidt meg bekjent foreligger det ingen seriøs empirisk orientert forskning som i det hele tatt forsøker å svare direkte på et slikt spørsmål. Det forskning derimot kan gjøre, er for eksempel å undersøke sammenhengen mellom barnets følelsesmessige tilknytning til omsorgsgiver og barnets psykologiske utvikling, slik John Bowlby har gjort. (Jeg bruker han som eksempel, siden han ble referert til i linken du postet.) Hans konstruksjon av data og tilhørende tolkninger av disse er, som all annen forskning, selvfølgelig ikke hugget i stein, men la oss for argumentets skyld ta for gitt at dette ”stemmer”. Dette er likevel milevis unna å underbygge en påstand om hvorvidt barn under tre år bør gå i barnehage eller om det bør være hjemme hos foreldrene sine. Det er ikke gitt at ”sunn” psykologisk utvikling kun skjer i hjemmet. Det som derimot kunne ha underbygget en slik hypotese, er på empirisk grunnlag å sannsynlige at ”usunn” psykologisk utvikling skjer som et resultat av barnehagedebut før fylte tre år, men uansett ville en slik operasjonalisering ha medført en normativ dimensjon. Så nei, seriøs empirisk forskning kan ikke ta stilling til påstanden om at ”barn under tre år har det best sammen med foreldrene sine”. Dette er et moralsk spørsmål.

    Men du er selvfølgelig i din fulle rett til å mene at for tidlig barnehagedebut bør unngås. Jeg kan til og med være enig med deg i dette for alt du vet. Men hva jeg mener eller ikke mener om barnehagedebut er irrelevant i denne sammenhengen. Poenget mitt er, som det har vært fra begynnelsen, at du ikke kan slutte fra ”er” til ”bør”, altså fra forskeres deskriptive forklaringsmodeller på sammenhenger i den sosiale verden, til normative påstander om hvordan verden ideelt sett bør være. Dine påstander er og blir normative.

    Apropos moral: At du angriper småbarnsforeldre på ufint vis under dekke av å tale forskningens sak er for meg umoralsk. Og ingen forskning i verden kan underbygge mine to følgende normative påstander, men like fordømt:

    (1) Hvis du ønsker en fruktbar debatt om barneoppdragelse, psykologisk utvikling og implikasjoner av tidlig barnehagedebut, bør du ikke starte meningsutvekslingen med usaklige ytringer om meningsmotstanderne dine.

    (2) Hvis du selv skal komme fra dette med en viss moralsk verdighet, bør du unnskylde dine ufine angrep på småbarnsforeldrene du har henvendt deg til her inne.

    Lykke til i videre meningsutvekslinger!

    Vegard Jarness

    ReplyDelete
  20. *da jeg skrev innlegget over hadde jeg ingen anelse om at det kom til å ende i en heftig debatt! jeg var kun en litt sårbar mamma som ble litt for ærlig på bloggen. slik jeg tenker det så kan damer som tante sofie få lov til å mene det det vil, men det er kanskje lov å tenke seg om to ganger før man slenger om seg med dritt på en liten blogg om en liten families hverdagsliv?! thomasen og jeg, og andre småbarnsforeldre med oss, er bare folk som kjemper mot klokka for å få hverdagen til å gå rundt. hvis du mener vi setter oss selv foran jonathan og tilfører ham angst som ikke kan rettferdiggjøres, så deg om det! alle har rett til sin mening, så da får vi bare være enige om å være uenige*
    takk for brennende engasjement;en heftig debatt er aldri feil! spesielt takk til vegard; jeg heier på deg, for å si det mildt!
    og heia alle de småbarnsforeldrene som oppdrar angstfrie, selvstendige og sosiale barn - til tross for at de begynner i barnehage før de har fyllt tre år!

    vigdis*

    ReplyDelete
  21. synes du får ufortjent mye pepper på denne bloggen din! Det er vel andre gangen nå??
    Jeg er overbevist om at barn har veldig godt av barnehage! Det er så klart ikke alle som bør begynne allerede når de er 1 år, noen er jo mer engstelige og redde enn andre. Men for min del er jeg overbevist om at min Jesper er super-klar for barnehage, og vet han kommer til å trives! Han er utadvent, veldig opptatt av andre barn og kjeder seg fryktelig hjemme hos mamma akkurat nå! For jeg klarer ikke å aktivisere han 24/7. Jeg hadde følt det som ekstremt egoistisk om jeg skulle holdt han hjemme de neste 2 årene! go vigdis!

    Klem Sissel

    ReplyDelete
  22. Her kommer en klem fra meg til deg Vigdis ;)
    Vincent hilser til lille J .
    Klart det er en overgang å begynne i bhg etter ferien - det går seg snart til !


    ;) fin søndag til deg og dine

    ReplyDelete
  23. jeg kom til å tenke på de stakkar barna som ble holdt hjemme til de er tre...grøss...men meg om det, sikkert riktig for tante sofie og co. ha en fin søndag vigdis, du er kul!

    ReplyDelete
  24. HAHA. Thomas Martinsen har tidenes kommentar over her. HAHAHAHAHAHAH!!!

    ReplyDelete