26/11/2010

*kiss and make up!

















å fylle to år innebærer en del ting for en liten pjokk, som foreksempel at foreldrene blir strengere på reglene! vil ikke spise brødskiva,
men bare skrape av pålegget: mamma sier nei! vil ikke skifte bleie, vil heller gå med bleia full av bæsj: mamma sier nei! vil ikke ha på vinter-
dressen, vil heller gå ut i pysjen: mamma synes det er for kaldt til det, og sier nok en gang nei! en slik morgen fører med seg en del sinne,
skriking og trass fra toåringen, og en haug med utålmodighet og litt for kort lunte fra mamma`n... da er det godt å bli venner igjen!
da er det godt å gå hand i hand til barnehagen og vite at om noen timer er det helg, og da har vi masse tid sammen og slipper å stresse
slik på morgenkvisten. fin fredag!

ps! fortsett gjerne å legge igjen kommentarer på dette innlegget; er så gøy å bli litt bedre kjent med dere!

8 comments:

  1. Ah... foreløpig går brødskiva ned her i gården, men bleieskift... Skrekk og gru altså!
    Kan jo ikke la de gå rundt med rompa full i lengden heller... da må det strenge mødre til :)

    Ha en nydeligfin helg!

    ReplyDelete
  2. This comment has been removed by the author.

    ReplyDelete
  3. Ja, her kjenner vel de fleste småbarnsforeldre seg igjen. Brødmaten går som regel fint her, men middagen er for tiden en "stressor". Vi jobber med saken, men må innrømme jeg GLEDER meg til middagen blir et koselig måltid uten trass fra minstemann.

    JEG GLEDER meg og til helg. Mannen skal på julebord, så her hjemme skal barna og jeg bake pepperkaker etter barnehagen.

    ReplyDelete
  4. Oooh...vi kjenner oss igjen! Trassen har nådd nye høyder nå etter fylte 3 år her. J er sikkert ferdig lenge før den tid da, men da men... hehe..:)Ha en superduper helg! Klem fra Heidi

    ReplyDelete
  5. Her er det nok mange som kan kjenne seg igjen ja! Her begynner morgenen med at pjokken sier "ainna" (=annen) på stellebordet når han skal ha body på...så fortsetter det ved frokostbordet med "ainna fat" (=annet fat), for brødskiva kan jo ikke spises av det grønne fatet i dag nei...osv. Og mammaen teller til ti og prøver å forklare, men det er ikke så mye en 1,5-åring forstår, annet enn at noe "ainna" hadde vært så mye bedre enn det han får tilbudt...

    God helg og kos dere masse!

    ReplyDelete
  6. Jeg har så lyst til å begynne å blogge, men jeg vet ikke hvordan man får til alt det estetiske på en blogg :S Har du noen tips?

    ReplyDelete
  7. hoho kjenne meg ijenn der ja! Minsten vår e så stae å sure å sinte t tie at... mn han e nå bare herlige då og. Blir nok litt utskjemte den minste ja, for d e lixom alti litt sødare enn når di større e trassige;) mn m må ver foreldre uanz, sånn at ungane kan få lov å ver unga:)
    Nyd helgå!:)
    kleM:)

    ReplyDelete
  8. Godt beskrevet, Vigdis! Kjenner meg så igjen.. Ingen som kan gjøre en så ufattelig, intenst glad, men samtidig få en til å føle seg helt maktesløs innimellom. Det er kjærlighet det, tenker jeg;) Klem

    ReplyDelete