19/02/2012

*noen tanker om å bli tobarnsmor!
















i går øvde vi oss på å få en ny baby i hus! vi var så heldige å få sitte barnevakt for lille klara og storesøsteren hennes wilma. jonathan
hadde det som plomma i egget mellom de to jentene!
selv synes jeg det er nokså uvirkelig å tenke på at om litt over fire måneder så er jeg tobarnsmor.. jeg gleder meg selvfølgelig veldig,
men jeg må innrømme at mange tanker surrer rundt i hodet mitt om dagen. vil jeg få den samme starten som jeg fikk da jonathan ble født,
eller vil det gå enklere denne gangen? har hjertet mitt virkelig plass til å elske et nytt barn like høyt som jeg elsker jonathan?! det høres
kanskje fælt ut, og jeg forstår vel egentlig at det er mer enn nok plass der inne, men det er rart å sitte her nå og tenke på at jeg om en liten stund
skal føle det samme for et nytt, lite nurk som jeg føler for jonathan. og er det noe i det folk sier om at to barn føles som ti, eller vil det faktisk
bli enklere med to barn? som dere skjønner så har en emosjonell og hormonell dame mye å tenke på! alle dere med flere barn; jeg mottar
gjerne litt erfaringer og råd fra dere som har gjort dette før meg*

15 comments:

  1. Du kommer definitivt til å oppdage at du har plass til en til i hjertet ditt! Det kommer av seg selv. :) Nå er våre to 2 år og 3 år, og det å se så mye glede de har av hverandre er noe jeg ikke kunne ant på forhånd. Så er det jo krangling innimellom så klart, og starten var tøff for oss med så tette. Men det blir bedre, og det er definitivt verdt det når man ser hvor glad de er i hverandre! Tror Jonathan kommer til å bli en super storebror!

    ReplyDelete
  2. Jeg har alltid fått høre at man VOKSER med oppgaven. Og det gjør man virkelig også har jeg erfart. Vi har 3 barn, ganske tett, 4 år, 2 år og en på 7 mnd:) Så ikke fortvil el bekymre deg, både du og hjertet ditt vokser med oppgaven♥
    Hilsen en ny følger, Maskinistfrua:)

    ReplyDelete
  3. Interessant tema! Blir spennende med svarene du får!

    ReplyDelete
  4. Hjertet har god plass. Heldigvis! Jeg hadde uproblematisk start med begge mine, men likevel var det to veldig ulike opplevelser. Med førstemann var det så overveldende! Jeg var mamma, jeg hadde fått baby! Med nr to uteble...hva skal jeg si..det å bli tatt med storm over å ha blitt mamma, og det tok noen dager før følelsene kom for full styrke. Jeg var jo mamma allerde så opplevelsen var ikke overveldende på samme måte. Og det var jeg faktisk ikke forberedt på, selv om det jo er helt naturlig. En annen ting som var litt rart i starten var at storebror plutselig ble så voldsomt stor. Helt i starten var det veldig mange motstridende følelser, men vi fant i grunnen kjapt ut av ting. Og igjen - det er kjærlighet nok til alle - i massevis. Lykke til!

    ReplyDelete
  5. Du får lese her;) http://www.piasverden.com/2011/02/10-ar-og-oppflgerbarnet.html
    Ikke bekymre deg;)

    ReplyDelete
  6. Jeg er selv trebarnsmamma og kan jo fortelle om min erfaring!

    Joda, man blir nøyaktig like glad i alle barna. Tenk at det er mulig!! Jeg hadde nøyaktig de samme følelsene som du har da jeg var gravid med nummer to. Kan man virkelig klare å elske flere barn som man elsker sin førstefødte? Svaret er ja. Definitivt!

    Vi fikk i første omgang to jenter. To vidt forskjellige jenter både utenpå og inni. Med nummer to hadde vi mye mer erfaring og det føltes godt. Det er så klart ikke den overveldende følelsen hvor alt er nytt og helt uvirkelig. For min del så har den sterke morsfølelsen kommet med det samme. Dvs (hvis jeg skal være helt ærlig), så kom den sterke morsfølelsen med jentene i det jeg visste at jeg var gravid. Med lillebror kom følelsen mer idet han ble født.

    Ja, da lillebror kom til slutt som nummer tre ble jeg helt hodestups forelska. En gutt!! Det var så fremmed, så nytt. Og igjen litt overveldende. Jeg var helt betatt. Hehe, rart det der. Men man elsker sine barn alle som en. Like mye og like sterkt. Bare vent.. om fire mnd er du hodestups forelska i lilegullet. Det finnes ingen tvil om det! Og barna vil ha sååå mye glede av hverandre.

    Forøvrig så synes jeg IKKE to var som ti. For oss var det på ingen som helst måte travelt med to små. Alt gikk på skinner. Tre derimot.. det føles som en hel skoleklasse noen ganger. Hehe.. Mye slit, men uendelig fantastisk!

    Lykke til videre. Spennende å følge deg!

    ReplyDelete
  7. Til jul skjønner du ikke hvordan livet var før du var tobarnsmamma!

    Det blir så fint! :)

    Og nå vet du tegna på en tøff start og kan kanskje klare å endre litt på ting selv, og du har jo masse erfaring!! Og Thomasen din også ;)

    Masse lykke til!

    ReplyDelete
  8. Nå rakk ikke jeg å bli tobarnsmor, men gikk rett over på tre, men det er helt klart plass i hjertet :)
    Merker at jeg ikke er så usikker og det er lettere denne gangen. Jeg brukte lang tid på å knytte meg til storesøster, men jeg var fast bestemt på, nå gutta kom, at jeg ikke skulle legge så mye i det og ikke stresse med det. Nei, jeg er ikke hodestups forelsket i de, men de er mine og jeg er blitt glad i dem selv om jeg av og til holder på å bli gal når de hyler i stereo ;)

    ReplyDelete
  9. Jeg hadde fødselsdepresjon med nr 1, alt var kaos, og den deilige mammafølelsen og kosen som alle snakket om, kom ikke! Ikke før etter 5-6 måneder kom den snikende. Jeg tenkte at dette blir enebarn! Meeen, så ordnet ting seg, Jeg ble vant til mammarollen, og uendelig glad i gutten min.

    Fikk nr 2 da gutten min var litt over 2 år. Og jeg grudde meg før fødselen, tenk om jeg får samme starten som med førstemann.

    Men morsfølen kom med en gang, alt var så mye enklere med nr 2. Jeg visste jo hva som kom, amming, nattevåk...jeg var forberedt.

    Så min erfaring, med depresjon og skikkeli omstilling med nr 1, er det enklere med nr 2 :)

    Så lykke til!!

    Og lille gutten din, han blir SKIKKELIG stor når nr 2 kommer!
    Det ble jeg litt lei meg for ;)

    ReplyDelete
  10. hei! denne bloggen likte eg og vil veldig gjerne følge! er så deilig å lese "ærlige" bloggar, og likte stemningen i bloggen! spennande tider å snart bli tobarns-mamma! eg vart det for 3 mnd sidan, og syns det er stooort! tenker stadig at det er heil utrulig at me har vore så heldig å få baby 2 ganger! morsfølelsen syns eg i grunn kom fortare denne gangen enn fyrste, og eg syns fyrste møtet var meir rørande denne gangen enn fyrste, kanskje fordi følelsane er meir kjendte no?
    syns ikkje 2 er som ti, men merkar godt at tiden vanskeligare strekker til. syns det går masse tid og organisering berre i levering og henting i barnehagen, og viss ein feks har ein liten avtale eller noko midt på dagen i tillegg, syns eg heile dagen går.
    uansett veldig koselig med to, og herlig å sjå søstrene sammen, allerede no er bebisen veldig opptatt av søstra si, og storesøstra er jo heilt forelska:)
    masse lykke til med resten av graviditeten, og ha ein fin dag!

    ReplyDelete
  11. Det er faktisk helt utrolig hvordan hjertet kan dele seg, men fremdeles ha like stor plass til hvert barn! Ja mange sier at overgangen fra 1 til 2 er veldig stor, men jeg vil da si at den største overgangen er fra 0 til 1? :)

    Jeg fikk babyblues andre gangen også, men da visste jeg at det kunne komme, så jeg var forberedt. Det er jo du også! Og søskenkjærligheten kan også ta litt tid, men som regel kommer den med en gang. Jonathan blir super storebror! :) Og dere blir supre tobarnsforeldre. Det er tøft i perioder,men sånn er livet!

    <3

    ReplyDelete
  12. Jeg er helt enig med Kine over her. Den største overgangen følte jeg var fra 0-1. Selv har jeg tre barn med 2 års mellomrom. Hektiske dager men utrooolig koselig. De har stor glede av hverandre her hjemme med masse lek, selvfølgelig også krangling. Er den ene hos besteforeldrene blir d høylytt savn hos de som er hjemme. Spesielt lillebror er avhengig av storesøsknene sine, han vet jo ikke om noe annet. Eldstemann brukte noen måneder på å venne seg til sin lillesøster da hun kom, han var rett og slett skuffet fordi han hadde sett for seg at lillesøster skulle ringe på døren og melde sin ankomst...det ble jo ikke akkurat sånn ;-) Ikke kunne hun bli med i sankassa heller, kjedelige greier! Heldigvis var hun raskt oppe på to og ble en fin lekekamerat fortere enn vi voksne forventet. Spennende dager for dere og jeg kjenner igjen tankene dine. Hvilke barn man får i hvilken rekkefølge har hatt mye å si for oss når d gjelder opplevelsen av å bli flerbarnsforeldre. Masse lykke til, jeg tror det blir superfint jeg :-)

    ReplyDelete
  13. Vigdismor <3

    Som så mange sier: du kommer til å ha like stor plass til vesletutt! MEN jeg skal være den første til å innrømme at jeg ikke fikk den umiddelbare deilige morsfølelsen for Klara da hun kom i november. Fødselen var hakket værre en Wilmas bedagelige ankomst for 3 år siden, men dog....jeg blei litt overraska over at jeg ikke umiddelbart kjente kjærligheten. I teorien visste jeg jo at jeg ville gå i døde for henne, men du vet, den kjærlighetetn man KJENNER med hele kroppen, kom ikke før etter noen uker. Og jeg tror ikke det er så farlig, at man kjenner sånn mener jeg. Nå elsker jeg henne akkurat like mye som Wilma, så noen ganger handler det kanskje bare om å vende seg til en ny tilværelse. For du ser jo at jeg er jæskla sliten noen dager. Men jeg er suuuuper happy for å være to-barns mamma :) Men man får jo plutselig ett nytt menneske inn i livet som man skal bli kjent med!

    ReplyDelete
  14. Lenge sidan eg har lese bloggen din no, og saknar veldig løkka når eg gjer det. Me flytta frå Rodeløkka til vestlandsøya i sommar. Ved permisjonsstart vart det altså flytting, nytt hus, sommarferie med mykje utanlandsbesøk, på-vent i kjellaren til mine foreldre medan nytt kjøkken vart til.. Ja, litt for mykje for ei som var fødeklar, eigentleg.
    Men over til to born. Eg syns det var veldig rart at det "brått" kom ein til, som ikkje var Ella, men så veldig, veldig herleg også. No var eg ikkje særskild stressa med nr. 1, men endå mindre med nr. 2, det var deilig. Men her vart storesysters reaksjon at ho vart veeeeldig pappajente, og det lenge! Ja, igrunn endå, sjølv om det er mykje betre. Og eg har sakna det å vere "god nok" for ho. Men godt at ho tok det utover meg, og ikkje veslebroren, ha er ho veldig glad i!
    Og ellers har det vore likt med begge: du trur du ikkje kan bli meir glad i dei, og så elska du dei litt meir dagen etter, likevel : )

    ReplyDelete
  15. Hei.
    Kjente meg veldig igjen i tankene dine. Fikk datter nr to nå i januar. Har en datter på 3 år fra før,og jeg tenkte mye på om jeg kom til å bli like glad i dette nye barnet. Men det er det helt sikkert at du gjør. Ble forelsket i ho med en gang.
    Ellers så har vi brukt litt tid på å komme inn i litt rutiner og sånt,merker godt at vi har 2 istedet for 1,men det er utrolig koselig. Så når jeg legger lillesøster på ett teppe på golvet og storesøster legger seg ved siden av da svulmer hjertet mitt av stolthet og glede over de 2 skattene våre.
    Lykke til.

    ReplyDelete