18/03/2012

*hverdagkabalen!































for en liten stund siden hørte jeg på nyhetene på radioen at stress gjør at kvinner dør tidligere. i takt med at kvinner har gått fra å
være hjemmeværende til yrkesaktive har de stressrelaterte sykdommene, som for eksempel hjerte- og karsykdommer, økt.
professoren ved det karolinska institutet mente at kvinner utsettes for like mye stress i familien som på jobb, og at det da blir dobbelt
stress. dette fikk meg til å tenke litt!
da jeg var liten var det nesten ingen av mine venners mødre som jobba hundre prosent ved siden av å være mamma. de fleste jobba i
reduserte stillinger, eller så jobba de ikke i det hele tatt. mamma`n min jobba i en 50 prosent nattstilling, og jeg følte alltid at hun var
der sammen med oss. nå begynner veldig mange av mine venninner å få barn, og så godt som alle av dem jobber i hundre prosent stillinger
ved siden av familielivet. og det tror jeg ikke bare dreier seg om min vennegjeng; jeg har et inntrykk av at svært mange av oss mammaer
sjonglerer et fullverdig arbeidsliv ved siden av mammarollen. når man jobber mye ved siden av  barn, hus og hjem så sier det seg selv at
man på mange områder jobber mot klokka. døgnet har rett og slett ikke mange nok timer til at man får gjort en tilfredsstillende nok jobb
på alle fronter. et eller annet sted vil det nødvendigvis skorte. jeg kan bare snakke for meg selv, men her hos oss så er det vel mest den
delen som har med hus og hjem å gjøre som har fått lide når vi begge har vært i fullt arbeid. når vi har kommet slitne og trøtte hjem fra
jobb, så har vi ikke hatt så mye energi igjen til husarbeid. den energien, og tiden har vi helst villet bruke på jonathan. men samtidig
har vi ikke villet bo i en svinesti, så noe husrelatert arbeid har vi  nødvendigvis måttet gjøre etter at han har lagt seg.
det er mange krav til oss kvinner om dagen. satt litt på spissen så skal vi helst ha en karriere der vi jobber i en 100 prosent stilling, vi skal føde
de obligatoriske 2,3 barna og vi skal ha et skinnende flott hjem og servere den sunneste og mest velsmakende maten. jeg er den første til å
si meg enig i at mannfolka også må være fullverdige deltakere i alt som har med barn, hus og hjem å gjøre, men jeg (og vær så snill og korriger
meg hvis jeg tar feil!) er av den oppfatning at det i veldig mange husstander fortsatt er kvinnene som tar de største taka på hjemmefronten!?
og tenk på alle alenemødre som faktisk balanserer både barn, hjem og jobb på egenhånd (jeg bøyer meg i støvet for dere!). hjemme hos oss er
det i alle fall slik at jeg gjør mest i heimen. thomasen er absolutt flink til å ta i et tak, men majoriteten av det forfallne arbeidet her hjemme, og i
alle fall planlegginga av den, blir nok gjort av meg. og det gjør meg faktisk ingenting! jeg liker å pusle hjemme. jeg liker å planlegge hva vi
skal spise til middag og når vi skal ha storvask neste gang. jeg liker det virkelig! men det jeg ikke liker er når jobb, hus, hjem og barn fyller så mye
av hodet mitt at jeg blir stressa! da er det, i alle fall for meg, på tide å stresse ned og finne en balansegang. jeg har et inderlig ønske om å
være en god mor, kjæreste og sykepleier. jeg har lyst til å ha et ok ryddig hjem, lage grei og sunn mat og ikke være overarbeida slik at jeg blir en
sur og sliten mamma og kone! stress (og tidligere død, i følge disse forskerne) er ikke ikke noe jeg ønsker meg. så hva gjør vi da for å prøve og
få hverdagskabalen til å gå opp uten at det blir for stressende? godtar vi at det er slik, eller går vi tilbake til det generasjoner før oss har
praktisert; menn i arbeid og kvinner hjemme? eller er tidsklemma og stressfaktoren faktisk ikke et problem i det gjennomsnittlige hjem? er
det bare familien reisæter som sliter litt med dette? jeg kjenner at jeg er fryktelig nysgjerrig!!
hjemme hos oss har vi en løsning som passer for oss. thomasen jobber hundre prosent, og trives godt med det. han bringer inn mer penger i
felleskassa enn meg, men gjør kanskje ikke like mye som meg hjemme. jeg jobber i en litt redusert stilling, men gjør kanskje litt mer i
heimen. et bitte lite grep, men akkurat nok til å redusere stressfaktoren en smule (og forhåpentligvis også øke levetida mi, i følge disse
forskerne ved karolinska institutet;) hi,hi!
men hvordan gjør dere det hjemme hos dere? jobber dere fulltid begge to, og gjør like mye hjemme? jobber du, eller kanskje din kjære,
redusert og har mer tid til hus og hjem? eller er du en hverdagshelt som bor alene med barn og sjonglerer alt på egenhånd? jeg lurer
veldig, og er kanskje på utkikk etter en bedre løsning enn det vi har klart å arrangere. jeg blir kjempeglad hvis du deler med deg! fin søndagskvelg*

16 comments:

  1. Kjempeviktig tema.

    Guttane mine er blitt 10 og 13. Og eg jobber halv stilling. Jobber korte dager tre dager i veka. Klart ein må ofte noko for å få det til. Så vi har ikkje fått pussa opp badet vårt (det trengs virkelig), vi har fortsatt tjukktv, vi kan ikkje reise på dyre ferieturer (telt fungerer fint). Men for oss har det vore eit enkelt valg. For vi vil ha tid med ungane. Vi vil lage skikkelig mat til dei. Har ork til å hjelpe til med lekser.

    Kvifor jobber ikkje du fullt, du har jo store unger ? Eit spørsmål eg får ein del. Eg svarer stolt at eg bevisst å valgt å jobbe deltid slik at eg får meir tid med gutane min. Fullt kan eg jobbe når dei har flytta ut.

    Flott at du tok opp dette. Kjenner mange som føler seg fanga til tidsklemma.

    ReplyDelete
  2. Den fine familien min består av to voksne og verdens fineste jenter på 2 og 4. Begge jobber 100%, men mannen i huset satser i tillegg til OL - og er dermed "en del" borte.
    Vi har fast avtale om at han leverer og jeg henter i barnehagen, da får jentene våre litt kortere dag og samvittigheten blir litt mindre. Ukemenyer er planlagt og handles inn hver lørdag. Sånn passe sunt og passe variert. Når jeg må jobbe lenger og mannen er borte, ja da henter mormor og bestefar ofte i barnehagen. For oss er det gull å ha de i tre minutters gangavstand, og jeg vil si at de er redningen i hverdagen.
    Jeg liker godt å jobbe og kan ikke se for meg å ikke gjøre det, samtidig ser jeg at jentene våre ofte er slitne og vil være hjemme. Men sånne fridager har jeg dessverre ikke. Helgene prøver vi å ta det roligst mulig, men heller være gode på å være ute i nærområdet.
    Det er fast rutine for meg å gjøre en halv/hel time husarbeid når jentene har lagt seg, når det er ferdig kan jeg gjøre hva jeg vil! Trene eller se på TV, strikke eller jobbe. Foreløpig legger de seg kl. 19 og jeg "gruer" meg til de skal være lenger oppe :)
    Jeg synes vi jenter har for stort press på oss. Det er jobb og karriere, fine barn, mange barn og sunne barn. Men også tid til selvrealisering, egenpleie, bra sex osv. Mye av dette føler jeg kommer fra ulike magasiner og aviser. Det er selvsagt opp til hver enkelt å lese bladene, men allikevel ..

    Sjelden jeg svarer på blogginnlegg, men dette engasjerer meg veldig! Og du har en fin blogg!

    God søndagskveld!

    ReplyDelete
  3. Vi venter vårt første barn i juni. Etter at jeg er ferdig med min del av permisjonen, (9mnd), kommer jeg til å jobbe 60 prosent, pappaen kommer til å ha gradert fedrekvote også er vi så heldige å ha aktivt involverte besteforeldre i nærheten. I første omgang har vi tenkt å gjøre det i ett år. Vi vil helst ikke sende sønnen vår i barnehage før han er ett år, vi ønsker å være mest mulig sammen med han. Det er viktig å finne gode ordninger som sikrer den deltidsarbeidene god nok pensjon tenker jeg.Slik at valgene man tar som ung ikke kommer å biter en i baken når man er gammel.

    ReplyDelete
  4. Bra du tar dette opp! Jeg og mannen min har ikke barn, enda, men jeg ser for meg at jeg etter endt permisjon kommer til å arbeide redusert. Tenker at de første åra av et barns liv er så verdifullt, og da har jeg lyst til å ha overskudd til å være sammen med mann og barn :) Er sånn her i heimen også at mannen tjener best - og det synes jeg er godt å tenke på! Menn og kvinner ER jo forskjellige, hvorfor skal vi ikke ta hensyn til det? Jeg elsker å lage god mat, liker å ha det ryddig (vi deler mye på det vi også, da). Hva er dumt med det? (Nå sporer jeg litt av ;)) Poenget mitt er: jeg har lyst til å ta tilbake litt av det "gamle" som du skriver om innledningsvis, om man ØNSKER det (vil vel sikkert være individuelt, noen trives vel sikkert i å være i 100%).
    Ble litt rotete dette.. ;)

    ReplyDelete
  5. Er veldig enig med mye som blir sagt her, selv jobber vi begge 100% og begge deltar i det som har med hus og hjem, nesten 50/50 ;)
    Og det har fungert fint, men nå som vi skal ha vår nummer to, har det blitt et behov for bedre tid, så da blir det vidre utdanning etter endt permisjon... Og med et nytt yrke så håper jeg det vil gi litt mere tid da dette er læreryrket.....
    Men det er helt klart ikke lett å få til alt, derfor har jo vi hos oss prioritert å ha et lite hus med lite utgifter så man ikke må jobbe 100% begge to om man ikke ønsker det.....
    klem victoria

    ReplyDelete
  6. Her i heimen er det jeg som jobber 100%. Min mann er for tiden hjemmevaerende, litt frivillig og litt pga at han er spansk og biolog og det verken er flusst av jobber og det at han ikke snakker flytende norsk.
    Vi liker aa ha det saann ettersom vi flyttet til Norge for ett aar siden fra Spania for at jeg skulle faa gaa tilbake til min jobb paa sykehus og at vaare to gutter skulle faa laere seg norsk kultur og det norske spraaket ordentlig godt.
    Vi er over gjennomsnittet interessert i et sunt kosthold og spiser mye grönnsaker og fisk. TORO er saa og si bannlyst her i hjemmet:)
    Det er nok mye hans spanske gener som staar for dette, men jeg stötter det 100%.
    Vi leier en liten leilighet paa 75 kvm og bruker saaklart minimalt med tid paa vedlikehold = mye familietid!!
    Klesvask og matlaging og husvask deler vi paa, IKKE helt 50-50, men han er flink og bidrar mye.
    Har ikke helt utviklet husmoröyet saa mye som meg, men jeg er ganske saa fornöyd.
    Det er han som henter og bringer i barnehage og det gjör alt lettere naa som vi venter vaart tredje barn i juni.

    Vi har heller ikke bil, nen pröver aa leve saa grönt som mulig. Det betyr mange turer til fots til butikk og baering av varer hjem. Vi liker aa "slite" litt for miljöet og dette er en viktig sak for oss. Men det er ogsaa pga priser paa biler her og den dyre bruken.

    Bla, bla, her kunner jeg fortsatt i det vide og brede og kanskje svarte jeg ikke helt klart paa som heller, men pytt sann.
    Fin kveld til deg:)

    Heidi.

    ReplyDelete
  7. Hei!
    Et veldig interessant og viktig tema som jeg også har tenkt mye på. Hadde så mye tanker om det i året etter permisjonen med førstemann, at det endte opp med en serie i fem deler på bloggen min. Kanskje noen av tankene og ikke minst innspillene/ kommentarene fra lesere kan gi deg noe? Hvis du skulle ønske å lese, ligger i alle fall innleggene her:

    http://amelie78.blogspot.com/search/label/serien%20om%20livskvalitet%20og%20prioriteringer

    Ellers må jeg få sagt at du har en utrolig fin og koselig blogg! Husker ikke om jeg har lagt igjen kommentar noen gang, men har lest den i 1,5 år. Gutten din er forresten til å spise opp! :)

    Lykke til med den lille i magen! Er selv litt over 20 uker på vei med min nr.3.

    Hilsen Am.

    ReplyDelete
  8. Hei!
    I vår passe store familie som består av meg, min mann, gutt 2 år og baby i magen som ventes i september strever vi stadig med å få hverdagskabalen til å gå opp. Vi leter etter nye løsninger og tidsbesparende ideer, og er nå der at vi synes hverdagen er VELDIG koselig og meningsfull og LITT slitsom. Vi jobber begge to 100 % i det offentlige og er heldige som har arbeidsgivere som har stor forståelse for at barn ikke kan være i barnehagen døgnet rundt, at de blir syke og at de trenger litt mer ferie enn oss voksne. Vi brenner for jobbene våre, men familien kommer først! Vi er planleggingsmonstre og lager ukesmenyer, pakker sekker og legger frem klær kvelden i forveien, har fast vaskedag og har "annen hver gang" som likestillingsprinsipp i ett og alt (sånn nesten i hvert fall). Alle disse rutinene gjør hverdagen noe mer knirkefri, og vi krangler kanskje litt mindre enn vi ville gjort dersom alt var litt mindre planlagt. Fredager er hellige: da kryper vi opp i sofaen, drikker vin og ser film. Ukas beste kveld! Og lørdager går vi tur i skogen hele familien. Vi forsøker å trene to dager i uka og to ganger i året er det aleneweekend bare oss to! Det var alt det som funker (vel og bra!), men så var det småkranglinga, pølser til middag andre dag på rad, sjokolde på en hverdag, hår under armene, den litt for sjeldne sexen og alle de uferdige syprosjektene mine. Haha. Du sjarmerende, haltende hverdag som vi er så glade i!

    ReplyDelete
  9. Så artig innlegg. Sånt engasjerer meg!

    Vi har tre barn i alderen 3,6 og 10 år. En fiiin gjeng.
    Men du og du så krevende det er. Og jeg kan love deg at enda mer krevende blir det når man får skolebarn som skal drive med allslags aktiviteter!

    Min mann jobber 100 % (egentlig litt mer enn det da han reiser litt og jobber noe overtid. Sikkert mye det samme som din mann?!?) Jeg jobber 75 % i helsevesenet. Kanskje litt det samme som du gjør? :-)

    Så ja, jeg kjenner meg godt igjen i det du skriver her. Jeg er alltid sliten og får ikke ting gjort. Føler jeg selv! Hadde jeg kunne "valgt" ville jeg nok hatt meg en dagjobb i 80 % stilling. En fridag i uka! Og fri hver helg, alle høytider osv osv. Men jeg jobber tredelt turnus. Det har såklart sine fordeler det også. Fri i dag f.eks. Og lunsj med ei god venninne, etterfulgt av husryddig og klesvask:)

    Jeg håper av hele mitt hjerte at de neste ti årene vil skjerpes skikkelig når det kommer til dette med jobb, karriere, permisjon, forventninger, far, mor, inntekt...
    For det har tatt helt av!! Alle familier må få velge det som passer dem. Men mange virker til å tro at det står såå stor respekt av dem som jobber 100 % (altså mødre), men gjør det egentlig det hvis det da skorter på husarbeid, oppdragelse, oppfølging av lekser og ikke minst dyrebar TID sammen med barna? Jeg synes faktisk det står rimelig stor respekt av oss som "ofrer" en del karriere og pensjonspenger også, jeg. Vi har alle ulik oppfatning av dette og jeg synes det er 100 % ok at mine venninner jobber 100 % fra barna deres er 10 mnd gamle. Disse barna har det helt fint:) Men for vår familie har det vært best at mamma har vært litt mer hjemme. Ikke mye, men litt:)

    ReplyDelete
  10. Hjemme hos oss er det definitivt husgubben (les: samboeren min) som tar største delen av "hjemmekaka"; Han lager definitivt mest mat, rydder mest og vasker mest(!)...Og jeg har etterhvert skjønt at vi kanskje ikke er helt a4 :-)

    Jeg er heller ingen "unnasluntrer" på hjemmefronten, men lener meg vel kanskje litt mye på at han er så opptatt av hus & heim...samt er det vel jeg som planlegger hverdagen og ellers det sosiale mest, så vi har en fin fordeling på hjemmefornten sånn sett synes jeg :)

    Når det gjelder barn & sånt så er min stesønn på 10 hos oss annenhver uke, og om knappe 4 uker venter vi vårt første felles barn :) Permisjonen skal vi dele slik at jeg tar 9 mnd og han 3 mnd + eventuelle 1-2 mnd ubetalt permisjon i påvente av bhg plass i august neste år. Foreløpig jobber vi begge 100%, men etter småtten er kommet i bhg vurderer vi litt om han skal trappe ned til 90% eller 80% stilling.
    Dette er mye pga at jeg er et litt mer "karrieremenneske" enn ham
    (& at han gleder seg til å være hjemme) samt tjener jeg en del mer enn ham (som i et 1 av 4 unge par idag, skjønner jeg! ;-))

    Jeg er generelt av den oppfatning at par idag må få velge sin hverdag selv uten fordømmelse, og i tillegg merker jeg at jeg er en smule småirritert på dem som stadig sier at "Kvinner og Menn er jo forskjellige!". Jeg velger heller å slå et slag for: "Mennesker er forskjellige!" Og la dem få være det... :-)

    ReplyDelete
  11. Kaster meg inn i debatten med et :Hurra for Kristin! Helt enig med deg i at vi skal slå et slag for "mennesker er forskjellige". Her jobber vi begge 100 % og det skal vi fortsette med. Jeg vil ikke bli minste-pensjonist når den tid kommer!! Mange kvinner i deltidsstillinger ender opp som minstepensjonister om man ikke har vært så flink til å spare i privat pensjonsfond...

    Vi har 1 barn og planlegger nummer 2. Far jobber dagtid og mor jobber 100% turnus. Mor tjener mest. Vi deler på husarbeidet og liker å ha det rent og pent. Vi bor "på bygda", vi leverer barnet i barnehagen på sykkel og det tar oss 2 minutter dit.. Det er nok lettere med fulltidsjobb når både jobb og barnehage er i umiddelbar nærhet, vi slipper å bruke tid på transport. Vi har tid til det vi vil! Javisst er vi både trøtte og slitne til tider, men det går seg til. Vi er ikke dårlige mennesker selv om vi kombinerer karriere/fulltidsjobber med det å få barn. ALLE fortjener like stor respekt for valgene de tar! Noen ganger er valgene frivillig andre ganger styrt av andre hensyn. Og man kommer aldri unna:
    Smaken er som baken - delt i to!

    Fin blogg, fin familie og fin mage. Ha en fin mandag :-)

    ReplyDelete
  12. Vellskrevet om viktig tema! Hos oss jobber både jeg og manne 80 prosent. Mannen min tjener mer enn meg så det er klart vi taper på det økonomisk, men har aldri villet regne ut hvor mye vi taper, fordi det er det jammen verdt. For oss var det et godt valg fordi både han og jeg liker å ha mer tid med barna samtidig som vi liker jobbene våre. De periodene med barn der vi begge har jobbet 100 prosent har jeg som du skriver følt at alt flyter. Klesvasken hoper seg opp, middagene blir kjipe og hverdagen føles stress. Slikt gjør ingen glad. Har all respekt for at det ikke er alle som kan knipe inn på forbruket (billigere ferier, gammel bil osv) forå få råd til å jobbe redusert, men for oss har det vært en vellsignelse.

    ReplyDelete
  13. Vi jobber 100% begge to. Men hele tiden har jeg jobbet slik at jeg kjører bil og nå også jobber i nærheten. Derfor er levering og henting i barnehage og på skole stort sett jeg som tar meg av - og naturlig da også hverdagsmiddagene. Og så kommer far som har lengre reisevei og mindre fleksibel arbeidstid hjem til ferdig middag. Utover det så kommer klesvask og rengjøring og alt sånn; der er far definitivt mest på hugget.
    Det er vel det som er daglig drift. Men planlegging, handling og ansvaret for å følge med på lapper om tur og ha med vedkubbe, huske regntøy, kjøpe bursdagsgaver, bestille legetimer, ta vare på allergimedisinrespeter, og sånn... det kjenner jeg at jeg ville hatt litt avlastning på av og til. Det stresser meg. Ikke å tømme en oppvaksmaskin, jeg ser ikke den fra sofaen... men å våkne midt på natten og huske gymsokker... nei., det er et mas.
    Et herlig mas - tross alt.

    ReplyDelete
  14. Vi jobber også begge 100% og synes det fungerer bra for oss. Vi har ett barn på 3 år. Vi har begge fleksitid, slik at vi kan bytte på å levere og hente mens en starter på jobb tidlig. I perrioder reiser mannen endel, så da får jeg hjelp til henting av besteforeldrene en eller to dager. Det fungerer godt for oss. Vi handler en dag i uka, og rydder/vasker hus en ettermiddag i uka. Når alle hjelper til blir det ikke så mye pes. Mulig jeg trapper ned til 80% om vi får flere barn og mannnen fortsetter med reising i jobben. Jeg føler at jeg går glipp av de mest spennende arbeidsoppgavene på jobb om jeg er borte flere dager i uka.

    ReplyDelete
  15. Jeg har permisjon fra min dagjobb og jobber 50 % natt. Barna er hjemme med meg fortsatt og sambo jobber fullt.
    Skulle gjerne fortsatt sånn, men av forskjellige årsaker vil jeg jobbe 40 og ungen e40 i bhg fra høsten.

    Fordeling av oppgaver hjemme er ganske grei, jeg har det meste daglige, han har det meste "store" ting ute (snømåking/plen osv)
    Han er med på vasking og slike ting når det tas på kveld eller helg.

    Drømmen er å kunne være hjemme til ungene er i skolen, men økonomien er litt annerledes enn på 50- tallet også da..

    ReplyDelete
  16. (var jeg som skreiv at menn og kvinner er forskjellige, men kunne like gjerne sagt at mennesker er forskjellige! Så - helt enig! :) )

    ReplyDelete