06/03/2012

*mini-me!


























da vi hadde besøk av et interiørmagasin for et par uker siden, snakket vi oss igjennom nesten hele leiligheten og alt den inneholdt.
jeg er, som hvilken som helst annen over gjennomsnittet interiørinteressert person, svært opptatt av hva vi omgir oss med her hjemme.
jeg liker at saker og ting har en historie bak seg, enten i form av hvem som har eid det før oss,  hvem som har laget det eller rett og
slett bare gode minner fra den gangen vi kjøpte akkurat den tingen. jeg er ikke så opptatt av at ting skal matche eller være i samme stil;
så lenge vi liker det, så passer det inn hjemme hos oss!  og da vi satt slik og gjennomgikk hjemmet vårt bit for bit, så forsto jeg virkelig
at så godt som hver lille ting her inne faktisk har en historie bak seg; alt fra bestikket vi spiser av til bildene på veggene. det er ganske
fint å tenke på, synes jeg!
en av tingene jeg synes har en av de skjønneste historiene, er denne dukken. her kommer historien bak den: da jeg var tidlig i 20-årene
bodde jeg en periode hos mommo`n min på haugerud. jeg hadde akkurat begynt på universitetet, var skjelden hjemme, og de gangene
jeg var hjemme var det ofte bare for å skifte klær, for så å fly ut igjen! mommo`n min syntes nok ofte at det jeg tok på meg var noe rart,
men hun smilte alltid godt og ristet godmodig på hodet når jeg føyk ut døra for å rekke et eller annet!
da jeg flyttet ut fra mommo fikk jeg en gave; dukken dere ser over. den skulle forestille meg! gjennom en hel sommer og en halv høst
hadde hun observert, prøvd å fange det som var meg og laget en miniatyrutgave av barnebarnet sitt. det er den fineste gaven jeg noen
sinne har fått, og jeg er så imponert over hvordan en dame på over 90 år klarte å se noen på 20 år så godt!
de heklede skoene skal forestille en blanding av kinasko og converse. den strikka buksa skal være en slitt, trang levis bukse og perlene
rundt livet skal være en kopi av det naglebeltet jeg konstant gikk med det året. den hvite jakka skal være en offwhite dressjakke i cord
som jeg brukte til nesten alt, og skjerf måtte dukken også ha, siden jeg aldri forlot huset en dag uten et eller annet rundt halsen på den tiden.
øverst på jakka har hun festet en "norske kvinners sanintets forening" pin, som skal være en eller annen band-button jeg alltid hadde på
jakkeslaget. håret på dukken var opprinnelig glatt og fint, men hun har sirlig tuppert det, siden mitt hår er alt annet en akkurat glatt og fint!
så mye arbeid og kjærlighet ligger bak denne nydelige dukken; er det rart jeg blir glad bare av å se på den?!

8 comments:

  1. he he - snakk om en fin historie og rå kuul dukke!!!

    ReplyDelete
  2. Så nydelig :) *rørt*

    ReplyDelete
  3. For ei fantastisk gøy historie! Og ikkje minst mommo!!
    Love it!

    ReplyDelete
  4. For en fantastisk historie!

    ReplyDelete
  5. Så utrolig koselig historie! Så søtt gjort. Nå liker jeg dukken enda bedre :)

    ReplyDelete
  6. For en fin og rørende historie! hyggelig at du stakk innom bloggen min forleden dag forresten, veldig hyggelig at du la igjen en kommentar, det setter jeg stor pris på:)

    ReplyDelete
  7. For en fantastisk fin historie. Og for en fantastisk mommo!! Blir rørt her jeg sitter:) Temk at hun så alt dette. Jeg, og vi, er også opptatt av at tingene vi omgir oss med har en historie. Som for eksempel skapet som står i gangen vår, det var det eneste bestefaren til samboeren min hadde med seg da han giftet seg. Fint å tenke på:) Like fint som at mamma og søskene hennes har spist utallige (velsmakende) måltider hjemme hos mormor, på de samme stolene som nå står rundt bordet vårt.

    Du har jammen meg en fin blogg, Vigdis:)

    ReplyDelete
  8. Så utrolig herlig! For en snill og flink mormor du ha :)

    ReplyDelete