16/04/2012

*kvalmt perfekt?!

i magasinet i dagbladet nå på lørdag skrev trude ringheim at mødre som blogger om sine nusselige barn og perfekte liv, bør forbys. hun sier videre at stadig flere yngere kvinner insisterer på at de er lykkelige, vakre, spesielt gode mødre og prektige til tusen. hun ser på mammabloggere som en gjeng damer som serverer en kvalmende, konservativ og selvsentrert suppe om seg selv, ispedd noen oppskrifter og interiørtips - og som drar barna sine inn i søtsuppa. hun mener at det er en fornærmelse mot barnas individualitet og integritet at mor blogger om alt de gjør og sier og legger ut bilder fra alle tenkelige situasjoner. hun skriver at barn faktisk bør få en sjanse til å iscenesette seg selv når de blir gamle nok. at de bør slippe å vokse opp på mors scene - for mors skyld.

jeg synes dette er å ta begrepet mammablogging ut av proporsjoner, og deler ikke hennes syn på saken! men på en annen side så er det en liten del av meg som kan se litt av hva hun mener også: i alle fall når det kommer til den lykkelige biten av det. for det er ikke til å stikke under en stol at det er mye "lykkeliga gatan" som florerer i mammabloggerverden om dagen. det er mye lykkelige mødre med pene barn som baker, driver med håndarbeide og tilsynelatende har det meste på stell. men er det egetlig noe galt i det?! hvis dette kan være til inspirasjon for andre, så sier jeg: bare kjør på!
men når det er sagt, så er det absolutt ikke bare lykke og håndarbeide de fleste mammablogger handler om! det hun glemmer å ta med i sin betrakting av mammabloggere er at det man leser på en persons blogg aldri er deres fulle og hele historie. jeg kan bare snakke for meg selv og min egen blogg, men her kommer litt om hvordan jeg tenker om det å blogge om min sønn og vårt hverdagsliv.

jeg deler absolutt mange fine og lykkelige øyeblikk fra vår hverdag med dere, for de er det faktisk ganske mange av. og jeg prøver å holde en nogenlunde positiv stemning her inne på bloggen;  jeg har ingen interesse av å dele alle mine sorger og bekymringer med dere. men noe av det blir det og, da jeg ønsker å opprettholde et realistisk bilde av oss også.
dette er et sted hvor jeg kan reflektere over dagene våre, og gjøre minner om til ord og bilder, slik at vi senere kan ta det frem å huske hva vi faktsik gjorde i denne perioden av livet vårt. bloggen har blitt mitt lille (offentlige!) arkiv der jeg kan dele bilder, hendelser og tanker med familie, venner og alle dere. jeg er fullstendig klar over at det å skrive en offentlig blogg og det å dele av livet vårt slik jeg gjør, kan føre til at folk får meninger om oss, dømmer oss så vel som at folk liker oss. men jeg håper, og regner i grunnen med, at folk vet at vi bare er helt vanlige folk med opp og nedturer som alle andre. jeg prøver på ingen måte å tegne et perfekt bilde av oss; for vi er langt fra perfekte! vi har ofte: en svært rotete leilighet, gigantiske hauger med klesvask som bare ligger og venter på å bli tatt hånd om, krangler, superlange lister med ting vi må gjøre, økonomiske utfordringer, kaosdager der alt går galt, masse frustrasjon og tonnevis med følelser. jeg vet at det her på bloggen til tider kan se ut som om vi lever i den tidligere nevnte "lykkliga gatan", og hvis det er slik folk velger å lese bloggen, så vær så snill og husk at det som vises på bloggen kun er en bitteliten del av livet vår. blogginnleggene mine er bare små glimt, små historier; ikke hele historien.

når det kommer til det at man iscenesetter barna, og at det er en fornærmelse mot barnas individualitet og integritet å blogge om dem før de er gamle nok til å bestemme om de vil være med eller ikke, så kan jeg ikke helt si meg enig i det heller! det er klart jeg har tenkt mye over det at jeg deler med meg av livet vårt på internett, og innimellom kan det faktisk gjøre meg litt nervøs. men jeg synes uansett ikke at jeg utnytter jonathan ved å inkludere ham i bloggen. denne bloggen er om livet vårt, og han er en så stor del av det at det ville være helt unaturlig å utelukke han. thomas er jo fotograf, og har alltid kameratet for hånden, og mange av bildene han tar ender opp her. men selvsagt; hvis jonathan (eller den nye babyen) en dag bestemmer seg for å ikke ville være en del av denne bloggen, så skal jeg selvfølgelig respektere det!!

leste dere dette innlegget i magasinet på lørdag? jeg er uhyre nysgjerrig på deres syn på mammablogging, og om hva dere synes om det å dele med seg av livet sitt og barna sine på internett; er det en fornærmelse mot barnas individualitet og integritet, eller er det faktisk til glede og inspirasjon? del med dere, vettja!

13 comments:

  1. Jeg har ikke lest innlegget, men vil si at jeg er veldig enig med deg! Kunne skrevet et nesten identisk innlegg selv også, hvis jeg skulle skrevet om dette :)
    Forresten så kan det jo hende at barna synes det er litt stas når de blir større også!? Jeg hadde ihvertfall elsket å lese i arkivet, hvis mamma hadde dokumentert min barndom på samme måte. Men jeg ser selvfølgelig at ikke alle mennesker er like, og holder muligheten åpen for at de ikke vil like det også.

    ReplyDelete
  2. Jeg leste ikke kronikken, men samboeren min har bedt meg om å gjøre det. Han mente at jeg måtte svare på innlegget. Men jeg har ikke klart å skaffe det til veie. Men det skal jeg gjøre, og da kommer det nok et innlegg frA meg.

    ReplyDelete
  3. Trude Ringheim sier noen veldig viktig og riktig om tidvis spekulativ iscenesettelse av små barn.

    ReplyDelete
  4. Jaha?? " Spekulativ iscenesettelse" ? Den hadde det vært fint om du kunne utdype? Er det spekulativt å blogge om hverdagen som foreldre?? DET er jo en ganske så fantastisk påstand .

    Kanskje vi bare skal rote oss tilbake til forrige århundre med det samme?? La barn være usynlige og ytringsfriheten bare noe du har hørt trær raslet om! Virkelig?

    Kronikken hørte også hjem der og jeg lo så jeg gråt da jeg leste den.

    Men for all del ; utdyp om det som er støtendes med en mor ( og far ) som blogger om det virkelige livet. Så kan jeg kanskje le litt mer?

    ReplyDelete
  5. Hei! Jeg synes faktisk mange mammablogger i dag viser et veldig godt og nyansert bilde av dagens familieliv, ikke bare fryd og gammen. Selvfølgelig er det kanskje noen ganger vel mye pene barn, mammaer og hjem, men jeg synes særlig at norske, svenske og danske mammablogger også viser tårene, slitet og har masse humor. Og ikke minst flotte bilder. Og det er jo gøy å se på! De fleste er jo kloke folk som skjønner hvor grensen går for spekulativ utlevering av barn. Ringheim har kanskje et bittelite poeng og litt rett i det hun sier, men hun generalisere helt vanvittig, og jeg tror ikke hun har lest så mange mammablogger, i hvert fall ikke de som er kreative og nyanserte. Er ikke også mammablogg en litt merkelig betegnelse? Disse bloggene handler jo om masse mer! Jeg er ikke superinteressert i alt mammastoffet, men elsker fine foto, interiørtips, mote, DIY etc. Stå på, du!

    ReplyDelete
  6. Jeg har sett noen av de bloggene hun referer til
    og skjønner poenget.
    Det kan til tider bli litt kvalmt.

    Men jeg trodde en mammablogger var en
    som blogget om morsrollen og barna sine. Men nei..
    Er jeg en mammablogger?

    Jeg har seks barn i hus og en mann som er mye borte.
    Dagene er til tider veldig hektiske og slitsomme.
    Men jeg blogger jo ikke om det!
    For hvem vil vel lese det?

    Jeg liker positive, glade, inspirerende innlegg.

    Og det skjer alltid noe positivt ila dagen.
    Gode øyeblikk jeg vil ta vare på.
    Og de havner ofte i bloggen ;)

    (selv om jeg også har delt noen tunge stunder...)

    ReplyDelete
  7. Jeg følger to mammablogger. Din og en til. Årsaken er enkel. Dere viser glimt fra hverdagen som er realistiske, situasjonen er ikke "stylet" for anledningen og jeg liker måten dere gjengir hverdagen på en måte som ikke virker påtatt. Jeg har ikke lest kronikken i Dagbladet, men forstår definitivt hva hvilke blogger hun hentyder mot! Jeg er så mektig lei av "de bloggene" hvor barn sitter å baker med sixpence og bukseseler uten noe mel på tøyet. Åhrrr!! Det er klart at bloggere velger ut en del av virkeligheten som de fremstiller, og det er flott det. Men da lar jeg heller være å lese dem og koser meg med de to jeg følger. Men personlig heier jeg på dem som tørr å legge ut faktiske bilder av hvordan kjøkkenet ser ut noen ganger. (Ref et gammelt innlegg av ditt!) Bloggere som skiller seg ut, og har en egen sjarm, akkurat som din! :-)

    ReplyDelete
  8. Jeg har ikke lest innlegget til Trude, men siden jeg jobber sammen med henne i Dagbladet -og blogger om foreldrerollen og tips til livet med barn- fortalte hun meg på fredag at hun hadde skrevet det.

    Hvis det du skriver er riktig tror jeg nok bildet er mer nyansert enn Trude tegner i kronikken sin. (Men så er vell mandatet hennes å være spissoformulert) Jeg er helt enig i at de mammabloggene jeg følger er opptatt av å vise frem både livets oppturer og nedturer. Samtidig er det helt legitimt å ha fokus på de positive sidene ved tilværelsen.

    En blogg med bare sutring er hverken særlig inspirerende eller morsom lesning..

    ReplyDelete
  9. Jeg er ikke så bekymret for at mammabloggerne iscenesetter barna sine, men da jeg leste Trude Ringheims innlegg, tenkte jeg på blogginnlegget ditt om kule og perfekte mammaer. Jeg tror at enkelte lett kan oppleve noen av mammabloggene som et uttrykk for det du skrev om der. Selv leser jeg mange blogger og det hender jeg lurer på om enkelte har tid til å være sammen med ungene sine i det hele tatt. Det kan se ut som om de bruker all sin tid på å dokumentere det livet de kanskje bør være litt mer tilstede i.

    Når det er sagt. Jeg blogger selv også, selv om det ikke er en mammablogg, har jeg skrevet om og vist bilder av ungene mine. Jeg leser bloggen din, blant andre, fordi jeg har tre barn og er opptatt av hva andre tenker om det å ha barn og livet med dem. At det er positivt fokus i bloggene, er deilig. Tiden jeg bruker på å lese blogger ville tidligere ha vært tilbragt med glansede magasiner.

    Lykke til med videre blogging og ny baby!

    - Laila

    ReplyDelete
  10. hei, jeg leste det, og er enig med henne i noe av det, men også uenig i veldig mye. Jeg er også som mange, veldig lei, av de veldig styla bloggene, hvor ungene baker, og lager kaker, uten å være gristete, hvor alle bilder er perfekte. Jeg synes det viktigste er å få til en balansegang...Samtidig er det jo i det positive jeg finner insperasjon, mens jeg får satt mitt liv i perspektiv, ved å lese om det som ikke er så positivt, og kanksje av, og til også trist!!! Jeg tror det er plass til de fleste, og det meste i et land, som blogglandia;))) Jeg blogger mest for meg selv, fordi jeg liker å skrive, jeg liker å ta bilder, av alt fra barna til maten jeg spiser;))det handler ikke for meg om å vise mitt perfekte liv, for der er ikke perfekt..jeg er alene med to barn, jeg bor i en leid leilighet, jeg jobber, og skal gjenoppta studiene som sykepleier, fra høsten av...livet mitt er absolutt ingen dans på roser, for meg handler først og fremst livet om å finne de store gledene i de små hendelsene, og små tingene i livet mitt, og det føler jeg at jeg er god på, men man kan stadig bli bedre på det også...:))ha en fin dag:)

    ReplyDelete
  11. *takk for synspunktene deres, folkens! fint å lese hva dere tenker* vigdis

    ReplyDelete
  12. Jeg har ikke lest det. Men jeg tror likevel jeg skjønner hva som ble skrevet. Og jeg må si jeg er litt enig, men ikke veldig. Jeg liker god å lese din blogg for den har fne bilder og spirasjon til alt fra middager til interiør. Men en del såkalte mammablogger er kjedelige. Og jeg synes mange med fordel kunne vist et litt mer nyansert bilde av familien enn kun det perfekte. Jeg tenker også at om det skal være et delt arkiv for å se hva man drev med så er det naturlig at det også er med noen dårlige, riotete dager. Ellers blir fremstillingen litt ensidig.

    ReplyDelete
  13. Jeg har ikke lest innlegegt du refererer til, men det som slår meg er at diskusjonen her dreier seg om mye det samme som diksusjonen rundt interiørblogging - det er ikke lov å vise frem perfekte liv. jeg begriper ikke at folk ikke kan skjønne at en blogg er et redigert utdrag fra bloggerens hverdag.Og de aller fleste vil vel da velge å vise frem rene barn, ryddige hjem og perfekt tilberedt mat. Men det finnes nok av alternativer for de som liker annerledes blogger, man velger selv hvilke blogger man vil lese.
    Når det kommer til spørsmålet om det å dele av sine barns liv når de er for små til å samtykke, så må jeg nok si meg litt enig. Men det får nesten være opp til den enkelte forelder å bestemme. Så lenge de har reflektert rundt saken.
    Når det er sagt, syns jeg du har en veldig inspirerende blogg! Jeg har selv ikke barn, men liker uansett å lese din blogg. Den er positiv, lykkelig, reflektert, ærlig og akkurat passe realistisk. Som for eksempel innlegget under om perfekte mødre.

    ReplyDelete