06/05/2012

*om å sovne på egenhånd!










































da jonathan var mindre og sov i sprinkelseng var han som oftest en drøm å legge om kvelden. vi leste en bok, fortalte en historie
eller sang noen sanger, og så kunne vi si god natt og forlate rommet før han hadde sovnet. vi hørte ham ofte pludre for seg selv
der inne, men han var ikke avhengig av å ha oss ved siden av seg for å sovne. det er han derimot nå! etter at han begynte å sove
i stor seng og kunne bevege seg fritt ut og inn av den, klarer han ikke å falle til ro på egenhånd. han flyr ut og inn av senga, og
nekter å ligge i ro før en av oss hopper opp i senga sammen med ham. prøver vi å forlate rommet, så blir det et spetakkel uten
sidestykke! jeg husker ikke helt hvor lenge siden det er han sluttet å sove i sprinkelsenga, men det begynner vel å nærme seg
et år, og like lenge har vi ligget ved siden av ham i senga hans til han har sovnet. misforstå meg rett, det er utrolig hyggelig å
ligge ved siden av ham å lese, synge og småprate. noen av de fineste samtalene jeg har hatt med jonathan har funnet sted i
senga hans rett før han sovner. men det begynner å bli en smule upraktisk når disse småstundene på kvelden kan vare opp til en
time eller halvannen...for det første så blir det til at lille j sovner sent, og for det andre så blir kvelden utrolig kort for den av oss
som legger ham. jeg er fullstendig klar over at vi burde tatt denne kampen for lenge siden, men det har liksom bare blitt en del
av kveldsrutinene våre å hoppe opp i senga hans, og det har i grunnen ikke følt som et problem før nå. så nå er altså planen å lære
lillemann å sovne på egenhånd igjen; tror det kan være smart nå som vi snart får et lite søsken i hus som også skal bysses i søvn.
wish us luck!

12 comments:

  1. Lykke til! Min var også sånn, husker ikke helt når det gikk over men nå tror jeg ikke det faller ham inn at det å gå ut av senga er et alternativ en gang :P

    ReplyDelete
  2. Lykke til, her ligger vi med treåringen til han sovner også:)

    ReplyDelete
  3. Lykke til. Jeg ligger med snart fem åringen til hun sovner :-) Sovner som regel i løpet av et kvarter/tjue minutter da, så foreløpig er det bare en fin time out for meg og. Halvannen time ville vært til å bli gal av. Sover han fortsatt på dagen..?

    ReplyDelete
  4. her har jeg ingen gode råd - for vi har det på samme måte... jo mer utviklet fantasi han har fått jo mer utenkelig å være alene på rommet ved leggetid. Tror det er en sammenheng der. :)
    Har fått lov å gå ut noen få ganger hvis jeg har tatt med sjørøverskuta og noen andre småting ut av rommet. (brio-uglen var det sist...)

    ReplyDelete
  5. ååååå jeg har gjordt dette i mange år - eldstemann måtte ha en varm hånd på magen for å ligge helt stille - det var ikke lov til å snakke etter at vi hadde syngi godnatta sangene - men den varme hånda måtte han ha - ellers lå han ikke rolig!! Mannen mente det var bare tull - for som regel sovnet jeg der og våknet opp et par timer etterpå - med eldstemann var ikke det noe problem pga at jeg studerte langt på natt alikevel ( det var vel også derfor jeg slikna;-) Er ikke helt sikker på NÅR vi sluttet - kanskje når han var 6 - da han flyttet fra det rommet han hadde villet dele med vesle søstern og ble liksom veldig stor med en gang..
    Mens med vesla har jeg liksom lagt meg sammen med henne og hun har gaula godnatt sangene, men med en gang det er slutt med sanger har hun villet at vi skulle gå ut av senga hennes - og slik har hun vært helt til nå siste året ( hun blir 9 år) NÅ vil hun helst at jeg skal bli, men jeg sier det er greit i 5 min når jeg ikke har tid og det er da greit...
    Jeg ser på eldstemann ( som blir 14 år) at det med å ha en varm hånd på megen er noe han fremdeles liker, men han ber sjelden om det og det faller meg liksom ikke inn lenger - MEN for litt siden var han syk og da ba han meg FÅ HAM TIL Å SOVE...
    Jeg tror at Jonathan er stor nok til å skjønne at man setter tid på det og at man litt etter litt korter ned tiden, men som sagt med en liten hyper en - så foretrakk jeg heller å ligge der en stund enn å måtte gå inn hvert 5 min og be han ligge stille og være stille!! Det går seg til etterhvert - og vi er alle forskjellige - har forskjellige behov for fysisk kontakt - for det er nå det det er!
    Finn deres rytme og deres måte!! Det er bare å bestemme seg!!

    ReplyDelete
  6. Erfaringsvis er det nødvendig å være ganske streng ift legging. Faste rutiner og gradvis tilvenning ved at den som legger flytter seg fra senga, til en stol i rommet, til en stol rett utenfor døra og tilslutt helt vekk. Det kan ta noen små uker, men det er så verdt det. Man må tåle litt grining i begynnelsen. Kommer han ut så bare lei han rett tilbake i seng uten å gi han særlig oppmerksomhet. To uker så er dere kvitt problemet.

    ReplyDelete
  7. Vår sønn er riktignok bare snaue 2 år, og ligger fremdeles i sprinkelsengen, men vi har jo hatt våre søvnutfordringer innimellom likevel (særlig etter en sliten sykdomsperiode eller et utviklingssprang). Vi har hatt fantastske erfaringer med å bruke Sove-Karins bok som "guru". Alle hennes tips og metoder har fungert som en drøm, så hvis dere får problemer/utfordringer med å innføre nye soverutiner kan jeg bare anbefale hennes bok på det varmeste!
    Hilsen snart tobarnsmor.

    ReplyDelete
  8. ønsker dere all hell og lykke, og vet at dere kommer til å lykkes. Med masse kjærlighet (som dere har:)) vil det gå bra.

    Har selv vært igjennom uendelige mange perioder etter at min datter fikk storseng. Tålmodighet er en dyd...hehehe og den har vært satt på prøve mange ganger.

    ReplyDelete
  9. Kjent fenomen.
    Hadde det slik med storesøster da hun skulle ligge i stor seng.

    Men det vi fant ut som virka, var å prate masse om å ligge alene. Fra morgenen av prata vi om at hun sov jo hele natta alene i senga, så hvis mamma eller pappa leste en bok eller sang ett pr. sanger og så gikk ut, ville det plutselig være dag igjen, hvis hun bare lå stille og sang for seg selv, f.eks.

    Det ble noen spørsmål fra rommet utover kvelden, om vi var der og hva vi gjorde, men tilslutt ble det stille og det ble en bra natt.

    Forberedelse er super viktig, vi bruket sikkert en uke på å snakke om at når den dagen kommer, skal du legge deg å sove alene, og det ble spennende og litt kult til slutt for frøkna..

    Lykke til!!

    (Hilsen en som gir råd i stede for å lese til eksamen, he he he)

    ReplyDelete
  10. He, he -som om jeg skulle sagt det selv- ikke stress- alt årner seg, lell:-)

    ReplyDelete
  11. Hei Vigdis, jeg lurer på hvordan det går i denne saken? Vi har nemlig havnet i en liknende situasjon selv, og da er det kjekt å lese om andres erfaringer.
    Vennlig hilsen Mari.

    ReplyDelete
  12. Hei! Jeg lurer også på hvordan det går? Du skrev i innlegget i går at nå legger han seg fint selv, men hva gjorde dere for å slutte å måtte ligge inne der i en time? klem

    ReplyDelete