31/07/2012

*home alone!

trekløveret klare til dyst!

i dag er det første dagen i min korte karriere som tobarnsmor at jeg er alene med begge
 barna hele dagen! helt siden maria kom til verden for snart seks uker siden har vi vært så heldige å ha thomasen hjemme sammen med oss, men i dag er det første dag tilbake på jobb for ham.
for dere rutinerte to (eller tre, eller kanskje fire?!) -barnsforeldre, så er dette sikkert rein plankekjøring, men som en nykomling i gamet, så må jeg si at jeg går dagen i møte med en skrekkblandet fryd. for med en 3,5-åring som er litt over gjennomsnittet aktiv og en liten baby som bare vil henge i puppen eller sove tett inntil meg, så kan jeg se for meg at dagen kan bli ganske heftig! 
men jeg gleder meg, og er veldig spent på om jeg består ildprøven?!

flere enn meg som syntes det var litt skummelt å plutselig skulle sjonglere to barn alene? del med dere, vettja!

13 comments:

  1. Masse lykke til, Vigdis! Jeg er alene med mine 2 små for første gang også! Min minste er 2 uker i dag:)
    Blir spennende altså - men dette klarer vi! :)

    ReplyDelete
  2. Hei
    Ja kjenner meg godt igjen, har ei jente på litt over 2år og en baby på 3 mnd, så har fått prøvd meg litt på dette. Med 2 bleieunger vil jeg si min alenetid med begge foreløpig har fortonet seg noe hektisk. Men det går stadig bedre, selv om jeg fortsatt kvier meg for det jeg synes krever mest: å legge barna alene. Mye brukt triks her i heimen: lesing av bok for den største når baby ammes. Da føler alle seg tilfredstilt :)
    Lykke til og takk for fin blogg!
    Hilsen Marte

    ReplyDelete
  3. Er hjemme med frøkna på 3,5 og lillebror på 0,5 år i tre uker nå... Og jeg synes det er utfordrende nok, jeg altså. Rimelig gåen når mannen kommer hjem fra jobb. Men trilleturer rundt omkring funker ganske fint, frøkna får brukt seg og lillebror sover :)

    ReplyDelete
  4. Jah... Vet hva du mener :) Er alene med tre mens papsen er i usa i 3 uker! Men har jo lærte det- har du en, to eller tre er det travelt likevel :) Lykke til - du kommer fort inni det - og det blir kjekkere og kjekkere <3

    ReplyDelete
  5. Hei!

    Jeg har 3 barn. En gutt på 11, en jente på 2 1/2 og en jente til på snart 8 mnd. Jeg glemmer ALDRI den dagen jeg skulle være alene med de to minste. Da var babyen min ikke mer enn to uker gammel. Jeg var panikkslagen skal jeg si deg! Men det gikk:) Alt går jo. Det har vært noen travle måneder, men herregud så herlig det er også. Det er bare å nyte:)

    Klem.

    ReplyDelete
  6. ja, jeg husker jeg begynte å gråte hvis mannen min ringte ti på fire og sa han var et kvarter forsinka;)

    en er en, to er ti - det er no tull igrunn, men det er en smule overveldende å ikke kunne dele seg i to for å gi begge like mye oppmerksomhet. og når kjærligheten fra storebror blir så intens at den nesten blir krøstende..:)
    men det blir bare bedre og bedre! nå er de halvannet og tre, og samspillet mellom dem er helt fantastisk å bevitne.

    lykke til, dette klarer du strålende - noen pulshopp i hverdagen hører med;)

    ReplyDelete
  7. Best of luck! It sure isn't easy to begin with. I used iPad and barnetv when things got a bit overwhelming. Also things like picnic, walks for ice cream and understanding visitors with kids that m could play with made things much easier ;-)

    ReplyDelete
  8. Jeg husker faktisk ikke den aller første gangen, men jeg husker at jeg var livredd hver gang jeg skulle være alene, kunne ikke fatte hvordan det skulle gå, hehe:-) Men det går jo fint, og det gjør det for deg også:-) Lykke til og nyt dagene med dine to vakre barn.

    ReplyDelete
  9. Spennande! Men dette løyser seg nok i beste laget skal du sjå. Eg husker at eg grein i nakken til vår sovende nesten fire åring på vei til føden, og sa unnskyld. Syntes det var skrekkelig skummelt å skulle bli mor til ein til og kunne ikkje forstå at det gjekk an å føla så sterk kjærleik til fleire enn ein. Men det gjekk jo an. Det var lett.

    Og når permisjonen til papsen var ferdig så hadde eg faktisk god hjelp i Jacob, nesten fire år, som låg på bade golvet ved sidan av lillebror når mamsen tok ein dusj, og putta tutten på plass. Me hadde redusert barnehageplass så der var Jacobsen frå 10 til 15 mandag til fredag (med fri onsdag). Det gjekk kjempe fint. Og kvar onsdag hadde pappa permisjon, så då hadde me familie dag - pappa brukte tidskonto (?) så han tok fri kvar onsdag i ein gitt periode heller enn alt i eitt på slutten av min permisjon. Perfekt ordning for oss.

    Barnehagen til storebror låg i gåavstand så lillebror og mamsen fulgte og henta - lillebror var så kjent i barnehagen at når han skulle byrja så trengte han ikkje innkøyring, sjølv om han fekk det likevel ;-)

    Lykke til i dag, Vigdis, det går nok betre enn du trur.

    ReplyDelete
  10. Lykke til. Skjønner ikke hvordan dere får det til. Har nok med èn alene jeg ;)

    Kirsti

    ReplyDelete
  11. Ler litt når jeg tenker på første gangen jeg var alene med mine to. Mannen skulle ta eksamen den dagen og etter det skulle vi på kontroll på sykehuset med småen som var 5 dager gammel. Store bror som da var 16 måneder skulle bli kjørt til dagmammaen av pappaen før han skulle på skolen.
    Pappaen forsov seg og måtte ut i all hast for å rekke eksamen. Jeg mente jo at dette skulle jeg klare, det var jo tross alt jeg som var moren til disse nydelige to små guttene. Planen var at pappaen skulle komme hjem rett etter eksamen for å hente oss alle 3, storen skulle til dagmammaen og vi andre på sykehuset på kontroll. Når papsen kom hjem for å hente oss hadde babyen bæsjet på uteklærne sine og på mor, store bror som var veldig liten var sjalu og gråt, babyen gråt og mammaen gråt fordi hun var full av hormoner og følte at hun ikke mestret rollen!
    Jeg glemmer ikke uttrykket på pappaen når han sto i døra og så på oss 3 som gråt i kor! HAHAHHAHAHA

    Men etter denne gangen gikk det gangske så greit :)
    Lykke til i dag!

    ReplyDelete
  12. O I remember - a long time ago - I had this special day with a four year old boy and a new born little daughter!

    And now I will be grandma in novembre!!!

    :-)

    ♥ Franka

    ReplyDelete
  13. Må først takke for fin lesning og gratulere med tulla! Har lest bloggen en stund, og synes det er stas å følge dere.

    Med en urolig baby på 2 1/2 mnd, en aktiv 2-åring og turnusarbeidende samboer, kjenner jeg meg godt igjen i det du skriver. Jeg trodde jeg var litt aleine om å synes det er skummelt å være aleine med barna, så det er godt å se at det ikke er helt sånn. Redningen hos oss har vært en elektrisk gynge vi har arva. Den funker til og med bedre enn å bli båret på mammas arm. Takk og lov for gode hjelpemidler.

    Ser det gikk fint med dere i dag - så bra! Masse lykke til videre :)

    Siri

    ReplyDelete