01/09/2012

*her er det plass, vettja!


lille lurifaksen vår!

tidligere i år, da jeg gikk gravid, stilte jeg meg det spørsmålet jeg tror veldig mange som venter barn nummer to stiller seg selv. er det virkelig plass til et barn til i hjertet mitt? kommer jeg til å bli like glad i den nye, lille jenta som jeg er i jonathan? akkurat der og da var det faktisk litt uvirkelig for meg at det skulle kunne gå an. følelesene mine for jonathan var så store og så altoppslukende.

nå, noen måneder senere, har jeg svaret på dette spørsmålet. ja, det er mer enn nok plass i hjertet mitt! det går helt fint an å bli like glad i nummer to. jeg er faktisk villt og hemningsløst forelska om dagen! 

det høres kanskje rart og litt slemt ut å sette spørsmålstegn ved sin egen evne til å elske sine egne barn. men jeg tror det er helt naturlig, og veldig vanlig. og så er det så fint når man innser at hjertet er mer enn stort nok.

fin lørdag!

7 comments:

  1. Maria hopper hoppetau :) Hehe

    ReplyDelete
  2. Enig, det er en veldig rar følelse! At den kjærligheten man føler for førstemann ikke blir delt i to, men fordoblet når man får nr.2! :)

    Enig med Anonym over her, tegn inn et hoppetau på bildet ;-)

    ReplyDelete
  3. Very creative idea, I love it. Looks great, maybe I should also try to do next.

    ReplyDelete
  4. Sånn tror jeg vi tenker, alle, når vi venter nummer to. Ingen kan måle seg med det barnet man har, liksom. Og så kommer det neste barnet, og man blir helt oppslukt:) Og når man venter nummer tre og fire, vet man bare at dette blir topp:)

    ReplyDelete
  5. Herlig ;) Gleder meg til den følelsen neste år.

    ReplyDelete
  6. Det er så deilig når man oppdager akkurat det. At man ikke deler kjærligheten i to som Kine sier her over, men at den blir fordoblet. Dessuten er vi heldigvis laget sånn at vi elsker våre barn for akkurat de de er. Jeg har to helt forskjellige barn, og jeg elsker dem like høyt, men på helt forskjellige måter:-)

    Maria er vakker. Akkurat som storebroren sin. Og mammaen og pappaen.

    ReplyDelete
  7. Fine jenta!

    Har selv en god venninne som stiller seg de samme spm du stilte i disse dager, så da henviste jeg til de gamle innleggene dine om temaet. Tror hun ble veldig glad og lettet når hun fant en medsammensvorne som i tillegg er oppegående og fjong; da var det ikke så skummelt og "ulovlig" lenger :)

    ReplyDelete