07/11/2012

*remind me!


mat hver andre time på natten har nå blitt til hver tredje time, og jonathan og maria har (kanskje) en litt mer våken mamma denne uken.
 alt forandrer seg så fort med disse små, og det som er gjeldende den ene uken trenger nødvendigvis ikke å være tilfellet den neste. da jonathan var liten baby så hadde jeg en tendens til å låse meg litt fast i de ulike periodene. når han spiste hver andre time på natten, og jeg var så trøtt at jeg nesten ikke klarte å stå på beina, så tenkte jeg:"så det er sånn det skal være nå; jeg skal aldri mer føle meg frisk og opplagt?!".
og når han plutselig begynte å starte dagene sine kl 04.30, så tenkte jeg: "det var det; aldri mer sovemorgen...". og når jeg og mine ammepupper var det eneste som fikk ham til å sove, så klarte jeg ikke og se forbi den perioden, men var frustrert fordi det føltes som om jeg var låst hjemme for alltid.
det er faktisk ganske trist å se tilbake på at jeg følte det slik, for det gjorde det så vanskelig for meg å nyte disse øyeblikkene med ham fullt ut. men jeg lærte ganske fort at absolutt alt med babyer, og små barn generelt,  går i perioder, og hvis jeg bare aksepterer situasjonen slik den er her og nå, jobber med den i stedet for i mot den, så kan alle disse periodene bli fine og spesielle på sine måter i stedet for å bare være triste, trøtte og leie. til og med våkenetter og trassannfall fra en tre-åring.
for den er jo så uendelig fin den småbarnsperioden!
 ja, det er utrolig slitsom å måtte våkne annenhver time for å mate, men er det ikke fint å vite at den maten gjør babyen sterk, frisk og levedyktig? og jeg vet at det ikke er så mye fint med akkurat det å stå opp 04.30 på morningen(!). men det som faktisk er veldig fint, selv om det er gørrtidlig, er å få ligge inntil en varm liten babykropp på et teppe på gulvet og bare snuse inn babylukten.
og kanskje er man "låst" til å være hjemme en liten periode fordi man er den eneste som kan få den lille til å sove. men hva er det egentlig som er så ille med det? å være den ene, den viktigste, er pokker så spesielt!
jeg er den første til å skrive under på at det til tider kan være både tøft og utfordrende og være  småbarnsforelder! dette innlegget er ikke ment for å undergrave det. det er heller ment som en liten påminnelse, mest til meg selv, og selvfølgelig til alle andre som måtte trenge det akkurat nå, at baby-og småbarnsperioden er et lappeteppe av perioder på godt og vondt, og at alt forandrer seg så fort. kanskje ikke i dag, og heller ikke i morgen, men fort nok til at man må skynde seg å ta vare på de små øyeblikkene. for før man vet ordet av det så har de blitt så store!

fin onsdag!



ps!
ikke glem å delta i giveawayen vår, da!

16 comments:

  1. Det er jo mindfulness der vil noget ... ;-) og hvor er det sundt at huske, at det "bare" er en periode og at den periode også indeholder sine små smukke og fine momenter.

    ReplyDelete
  2. Ååå du har så rett... Husker også i begynnelsen at jeg ble helt utamatta av tanken på "at nå blir det sånn her for alltid!!!!". Men så skjønte jeg veldig fort at om jeg ikke skulle bli kjempedeprimert var det bare å slutte å tenke så langt fremover og heller ta en dag av gangen. Og det prøver jeg fortatt på, med en på 1 1/2 år og termin med nr to om ei uke...; -)!

    ReplyDelete
  3. Så bra skrevet...det er så sant, så sant. Høres veldig velkjent ut. Viktig å huske på det på de trøtteste dagene;)Gjeeesp!!!

    Ha en fin fin dag, trøtt eller ei;)

    -malla-

    ReplyDelete
  4. Hverdagspoesi :) Det er viktig å minne seg på disse tingene, da blir livet så utrolig mye bedre! Uten at man gjør annet enn å tenke på hva man faktisk har. Veldig fine innlegg du skriver for tiden, elsket det om søskenkjærligheten! Takk for det :)

    ReplyDelete
  5. De ordene var akkurat det jeg trengte denne uken, takk:) Det er saa lett aa la seg rive med i det negative..og det trotte. Men GURIMALLASAAFANATSTISK det egentlig er aa vaere den ene, den unike, den absolutt viktigste personen i den lilles liv!
    /Camilla

    ReplyDelete
  6. Oj, så fint skrivet och beskrivet. Precis så är det. Och det är helt klart lättare andra gången att bara vara i dessa korta stunder som så snabbt rycks ifrån en...

    ReplyDelete
  7. Signerer a la "bestof2siters.com"...: Dette var akkurat det innlegget jeg trengte idag! *smask*
    Merker jeg nesten blir litt på gråten her jeg sitter...
    Her har lillemann, som sov så godt mellom 3-5 mnd alder, nå som halvtåring begynt å våkne 5-6 ganger mellom 24 og 06 hver natt, og det av uviss grunn! Og jeg er så fortvila så fortvila..Så note to self: Det går over!
    Tusen takk for påminnelsen! *Hjerte til deg, Vigdis!*

    ReplyDelete
  8. Å, så godt skreve!! Eg er så einig, så einig :)
    Siste dagane har minsten her i hus våkna før kl 5, og eg er dautrøtt.. men kva gjer det vel eigentleg når eg våknar til godlydar av beste sort frå vesle godgullet mitt <3

    Diggar bloggen din!

    ReplyDelete
  9. Å hallo! Du skriver det jeg går og tenker hver bidige dag. Jeg kan være dautrøtt, sliten og irritert, samtidig får jeg dårlig samvittighet fordi jeg ikke nyter dagene. Følelsene er så blandet, opp og ned...takk for at du deler det, vi mammaer har det nok ganske så likt :)

    ReplyDelete
  10. Som om jeg skulle ha skrevet det selv!
    Man får et voldsomt perspektiv på barsel-/spedbarnstiden med nr.2.

    Og det er ikke undergraving av utfordringene, det er mødres overlevelsesinstinkt som slår inn ;)

    ReplyDelete
  11. Som vanlig utrolig bra skrevet og føles akkurat som jeg skulle sagt det selv!

    ReplyDelete
  12. Takk for påminnelsen! Det er så viktig og riktig det du skriver.

    Enjoy the little things in life... for one day you´ll look back and realize they were the big things.

    ReplyDelete
  13. Takk :) :) dette trengte jeg!! <3

    ReplyDelete
  14. Du har så inderlig rett, det var vel de tankene som gjorde at jeg holdt ut i de tøffeste periodene med tvillingene.

    "This too shall pass!"

    Nå er jeg snart på ny runde, og håper jeg klarer å ha det samme fokuset som du så godt beskriver denne gangen også.

    Takk for en himla fin blogg, den er ganske ny for meg, men har seilt opp som favoritt!

    ReplyDelete
  15. Godt du minte meg på at ting er midlertidig. Har hatt to syke barn hjemme i flere uker...
    Heier på bloggen deres.

    Hilsen oss i Berlin
    http://tyskertosa.blogspot.com

    ReplyDelete
  16. Det er SÅ sandt!
    Fin blog du har :-)
    Kan se at du også har et barn med brune øjne og et barn med blå øjne. Det har jeg også, blot to piger. Det er skønt med lidt forskellighed :-)

    ReplyDelete