08/12/2012

*om barn og blogg!


jeg har fått mange spørsmål om hva jeg tenker rundt det å vise frem bilder av barna mine på bloggen, og jeg tenkte at jeg skulle skrive litt om det her.

denne bloggen gir små innblikk i vår hverdag, og siden barna våre er en så vanvittig stor del av den hverdagen, ville det vært unaturlig å ikke inkludere dem på denne bloggen. jeg er fullstendig klar over at jeg tar valg på deres vegne ved å legge ut bilder av dem her, og av den grunn er jeg også veldig bevisst på hva slags bilder og informasjon jeg legger ut. hvert bilde jeg noen gang har postet på bloggen, eller tekst jeg noen gang har skrevet, har gått gjennom en privat sil og alt er, etter mitt syn, svært anstendig og langt fra støtende. jeg kan som mamma`n deres stå inne for absolutt alt som befinner seg på denne bloggen! som foreldre er vi nødt til å ta svært mange valg på vegne av barna våre, og for meg er det å blogge om dem et av de.
 dette er ikke en "jegpynteroppbarnamineforåvisederehvorperfektevier"-type blogg. denne bloggen er ment som en ærlig og realistisk hverdagsblogg, og i den sammenheng tror jeg ikke det å legge ut bilder av barna mine gjør noen skade. vi lever i et samfunn som blir mer og mer fylt av sosiale medier, og våre barn, i motsetning til oss og våre foreldre igjen, vokser opp med dette som en del av sin hverdag, og kommer også til å gjøre det i ennå større grad fremover. jeg har absolutt respekt for internett, men er ikke så redd for det som jeg opplever at veldig mange fortsatt er. ved å være varsom, bevisst og gjennomtenkt med alt jeg legger ut, så tror jeg at det heller følger med seg mer positivt enn negativt.

jeg forstår, og er fullstendig med på tankegangen til de bloggerne som velger å ikke displaye barna sine i bloggverden, de som vil at barna skal ha et "rent internettblad" når de selv er gamle nok til å begynne og bevege seg i det universet. et slikt "rent internettblad" vil ikke mine barn ha, og jeg ser ikke noe galt i det, så lenge det som ligger der ute ikke er støtende for barna mine. mine barn vil når de blir gamle nok til å google navnet sitt, finne fine bilder og små historier om seg selv. de vil kunne lese hva mamma tenkte for ti år siden, og de vil kunne se hva de spiste (og ikke spiste!) til middag da de var fire år og så videre. alt de vil finne på internett om seg selv, vil som sagt være nøye gjennomtenkt fra min side, og jeg håper, og tror, at de vil finne glede i dette når de blir eldre! personlig skulle jeg gitt mye for å kunne gå tilbake i mitt liv, og se hvordan vår familie hadde da jeg var nyfødt eller tre år. hva tenkte mamma? hva var hun og pappa opptatt av? hva spiste vi, hvem lekte jeg med? det er klart at man ikke trenger en blogg for å få svar på slike spørsmål, men det er utrolig hva som går i glemmeboken av hverdagslige sysler om  man ikke skriver det ned, eller bevarer minnene i form av bilder. og da kan man selvfølgelig si at hvis man har så behov for å dokumentere hverdagen på den måten, hvorfor gjøre det i all offentlighet? hvorfor ikke bare skrive en privat dagbok å lime inn bilder der? og det kunne jeg selvfølgelig gjort, men da hadde det nok bare blitt ved tanken. for i tillegg til hovedmotivasjonen min, som er å reflektere over dagene våre i bilder og ord slik at vi senere kan ta det frem å huske hva vi faktsik gjorde i denne perioden av livet vårt, så er det kommunikasjonen med dere lesere som også driver meg. det at vi kan diskutere, dele med hverandre og kanskje også inspirere hverandre, er en stor drivkraft! 
jeg regner meg selv som en ganske fornuftig person med realtivt god dømmekraft, og jeg må helt ærlig si at jeg tror at det å blogge om barna sine, innenfor anstendighetens og rimelighetens grenser, ikke skader barna.

fordi maria fortsatt er så liten, så er hun naturlig nok helt uvitende om bloggen. men jonathan begynner å få en bitteliten anelse om at det dukker opp bilder av ham her og der på dataskjermer rundt omkring. det er vanskelig å forklare for ham hva det innebærer, men vi inkluderer ham så godt vi kan, og kommer til å fortsette og gjøre det, akkurat slik vi kommer til å gjøre med maria når hun blir eldre (hvis bloggen fortsatt eksisterer, selvfølgelig). de skal vokse opp i en verden der fenomener som internett, blogger, twitter og facebook (og gud vet hva som vil komme i fremtiden!) kommer til å være en stor del av deres hverdag, og jeg ønsker å lære dem om nettvett og nettetikette fra de er ganske små. forhåpentligvis vil dette gjøre dem bedre rustet til å møte det store "internettmonsteret" når de selv blir gamle nok til å prøve seg på egenhånd.

men hva om min teori om at dette ikke er noe farlig, og at de kommer til å bli glade for og ha noe å se tilbake på når de blir eldre, slår feil? hva om de kommer til å bære nag til meg og bli sinte for at jeg har vist dem fram på den måten? for å være helt ærlig så tror jeg ikke det kommer til å skje, men hvis det gjør det, så får jeg ydmykt innrømme at jeg tok feil, og så må jeg virkelig forklare dem at dette kun var godt ment. og deretter så må jeg bruke resten av mitt liv på å beklage meg til dem!

dette er slik jeg ser på det med barn og blogg. hva tenker du? jeg er utrolig spent på hva dere mener! hør av dere, vettja!

11 comments:

  1. Helt enig med deg! Regner med at alle nogenlunde oppegående og reflekterte mennesker reflekteterer rundt dette og selv definerer hvor egne grenser går. Har selv en interiørblogg der hovedfokuset på interiør har "sklidd litt ut", og som tar for seg mer "barn og hverdag", fordi nettopp som du seier inneholde livet så mye av dette akkurat nå. Regner også meg selv som en person med hodet plassert sånn rimelig midt mellom skuldera, og tenker at det går nok bra! GOD fredag!

    ReplyDelete
  2. Hei!
    Jeg kan egentlig ikke uttale meg om barn og blogg, for jeg har ikke blogg, er ikke engang på face! MEN jeg sier meg likevel enig med deg..så lenge man hele tiden er beivsst og respekterer de små menneskene i livet, går det nok fint! Det er en annen "digital" tid nå enn for bare få år siden, nett i alle varianter er en del av barnas hverdag tidlig... Husker da jeg først begynte å lese bloggen din, da følte jeg meg litt "weirdo":) fordi du skriver personlig og jeg ikke kjenner dere. Men nå synes jeg det er så koselig, og titter innom nesten hver dag. Fordi du minner meg på hverdags- lykke!! Å verdsette alle små stunder med min lille gutt, som straks er stor 3-åring:) Tusen takk for at du deler!
    (Ps har prøvd å legge igjen kommentar tidl, men ikke kommet opp..)

    ReplyDelete
  3. JESS dette innlegget har jeg ventet på vettu :) Jeg har selv en hverdagsblogg, og barna er selvfølgelig et stort tema der også. Men mannen min og jeg er veldig uenige om hva som er greit å vise frem. Han vil helst ikke at jeg viser bilder av barna på bloggen. Jeg har ikke helt forstått nøyaktig hva det er han er redd for, men jeg håper han løsner litt på snippen etter hvert når det kommer til dette.

    Syns det du skriver er veldig fornuftig og jeg er helt enig med deg ang det at internett er en naturlig del av livene våre, og at vi ikke bør være så redde for det.. (Hvordan i all verden klarer du forresten å formulere deg så forrykende fint når du fortsatt ammer så mye? Og det var IKKE frekt ment, jeg bare vet at jeg selv klarte såvidt å huske hva en tomat het når jeg var i den værste ammetåka haha!)
    Syns du kan være stolt av dette innlegget, og bloggen i sin helhet.
    jegerjonathan er min favoritt-familie /mammablogg. Inger over, ingen ved siden ;) Fin fredag til dere fra Tyskertøsa!

    ReplyDelete
  4. Ha ha, selv om det skulle vise seg at du tar feil når du legger ut bilder av barna, så tror jeg ikke du må bruke så stor del av livet på å beklage deg - vil tippe at man vil gjøre større feil som forelder enn akkurat det å blogge (forsiktig) om dem. Som du skriver, så lenge man tenker gjennom det man skriver og viser, så tror jeg ikke det er skadelig.

    ReplyDelete
  5. Jeg har ansett dette som en super blogg å komme innom nettopp fordi den er så hverdagslig. Jeg elsker alle de hverdagslige bildene du legger ut, for det er slik en familie er. De fleste viser bare deler av den å som du sier, så lenge man er bevisst på hva man legger ut tror ikke jeg heller barna tar noen skade av det.

    ReplyDelete
  6. Jeg tenker akkurat det samme som deg!! Og jeg håper at barna skal synes at det er gøy å lese om hva vi drev med da de var små. Jeg begynte som deg rett etter at eldste var født, og tenker nøye igjennom hva jeg legger ut av tekst og bilder. Selv hadde jeg digget det om mamma skrev blogg fra da jeg var liten! Men man må selvsagt ta høyde for at barna kan ha en annen personlighet, og ikke synes det er så stas. Det får tiden vise..

    ReplyDelete
  7. Jeg er meget enig med dig.
    Fint indlæg og overvejelser :)
    Jeg er vild med at følge din blog (og dit liv med dine smukke børn) og lækre billeder.
    Hilsen Tina

    ReplyDelete
  8. Jeg er enig med deg,Vigdis!
    Vi har allerede merket det med Linus, han er 6,5 år nå, og han kan si "ikke ta det bildet der på bloggen" feks. Men også si "kan du blogge dette og vise det til alle vennene dine?" om han har gjort noe morsomt eller vi har tatt et morsomt bilde. Han eelsker å få ta egne bilder som blir blogget!
    Og vi elsker å kunne titte tilbake i arkivet og se hva vi gjorde feks første desember for ett,to,tre år siden!
    Men eldste blir hørt, og nå som han har begynt på skolen tenker jeg det er fint at han får bestemme.

    Jeg har også en egen blogg til guttene mine, som bare jeg kan se. Der skriver jeg mer personlig til dem, og legger ut bilder jeg ikke ser nødvendigheten i at alle skal se. Har også en egen emailadresse til dem alle tre der jeg sender et bilde og en liten tekst flere ganger i uken. Det er et stort fenomen i USA, har du hørt om det?:)

    Feks da Linus begynte på skolen sendte jeg han bilder jeg tok av han og klassekameratene. Jeg skal jo ikke blogge andres barn, men å sende bildet på mail til Linus "sikrer" jeg bildene i tilfelle bildene skulle bli borte fra dataen :)

    Jeg skjønner godt at mange kan reagere på at vi legger ut så mye om barna våre, men som du sier; vi har vårt eget filter det går gjennom her hjemme!

    Det er ikke noe pottetreningsbilder på min blogg, for å si det sånn!

    ReplyDelete
  9. Jeg tenker at man bare må bruke hodet og ha i bakhodet at bildene skal være positive..Jeg legger selv ut bilder av barna på både FB og i bloggen av og til, har ingen problemer med det, tror ikke at noen vil "misbruke" helt uskyldige barnebilder..

    ReplyDelete
  10. Godt skrevet innlegg og jeg må si jeg deler tankene og meningene dine. Jeg tar ofte slike runder med meg selv og tror at så lenge vi tar beviste gjennomtenkte valg så vil det nok gå bra.

    ReplyDelete
  11. Dette er en laaaaaaaaaang debatt som jeg godt kunne sagt mye om. Men det jeg vil si til deg, er at uansett hva man måtte mene om å legge ut bilder og deler av barnas liv, så er det jeg står igjen med etter å ha lest bloggen din, et klart og tydelig budskap om en dyp og inderlig kjærlighet til barna!

    ReplyDelete