om bare noen få uker så skal denne unge mannen bli storebror!
og jeg er rimelig overbevist om at han kommer til å gjøre en skrekkelig god jobb,
tatt i betraktning den omsorgen han viser for meg og den store magen i disse dager.
det første han gjør når han våkner er å legge ansiktet sitt inntil magen min og si:
"god morgen, baby - vi gleder oss til du kommer ut!". et ganske så rørende morgenrituale
som har pågått i flere måneder nå.
han er også fryktelig opptatt av å si hade til babyen før han skal gå til barnehagen,
og han er kanskje ennå mer opptatt av at thomasen skal gjøre det! "har du gitt nuss til
babyen, pappa? og har du gitt nuss til mamma?". søtingen vår!
og når kvelden kommer så skal det synges; først for ham, og så for babyen i magen.
i går kveld sang vi alle tre en så skjærende, falsk versjon av "so ro lillemann" for
mageboeren, at jeg tror den sovna av reint sjokk;) men det er så fint å se hvordan han
allerede inkluderer sitt lille søsken i vår familie, selv før det har kommet ut!
i tillegg til all denne omsorgen han viser for den lille i magen,
så merker jeg at han selv også har et ekstremt behov for å fortsatt være mamma og pappas
lille baby. oftere og oftere skal det lekes baby, og han vil ligge på fanget
"å få flaske på lat", som han så fint sier. han har også blitt veldig mammagutt,
som om noe i ham forstår at en del av min oppmerksomhet snart vil bli retta mot
en annen også. og det skal den jo og, men han har fortsatt noen uker igjen
(ganske nøyaktig fem, hvis jeg føder på termin som jeg gjorde forrige gang!) som
"enehersker" her i familien, og de ukene skal han få nyte i fulle drag! og når babyen
kommer så skal vi gjøre alt for at overgangen fra å være tre til og bli fire skal gå
så smertefritt som mulig. heia jonathan, som kommer
til å bli verdens beste storebror!
