i våre dager er det mye fokus på amming, og det synes jeg er kjempebra; amming er viktige saker! men noe det ikke er fullt så mye fokus på er ammetrøbbel. for det er faktisk slik at for veldig mange er ikke amming en enkel greie: det er bokstavelig talt blod, svette og tårer! det kan i alle fall jeg skrive under på at det er.
før jeg fikk jonathan hadde jeg over hodet ikke noe forhold til amming, bortsett fra alle damene jeg så rundt meg på kafeèr som putta ungen på puppen, tilsynelatende uten problemer. for meg så amming ut som den enkleste sak i verden, og jeg hadde ikke noen grunn til å tro noe annet; ingen hadde noen sinne gitt meg noen hint om at det å gi barnet sitt mat via brystet kunne være skikkelig vanskelig!
så da lille j kom var jeg helt uforberedt på den puppekampen som venta meg!
for det første så hadde ikke stakkars jonathan gjort dette før han heller, så han sugde feil; noe som førte til såre brystvorter. og de ble ikke bare litt såre, de ble to åpne sår som blødde hver gang han skulle suge på dem. ikke spesielt godt for verken jonathan eller meg, for å si det mildt.
i tillegg til dette slet jeg med tette melkeganger, som til slutt resulterte i brystbetennelse, som for å være helt ærlig, er noe av det mest smertefulle jeg har opplevd; fødsel inkludert. puppene sto som to, steinharde, røde håndballer fulle av melk, men ikke en dråpe kom ut. så da var det i gang med konstant pumping for å få løsna opp gørra der inne, samtidig som jonathan måtte suge hvert eneste øyeblikk jeg ikke satt med pumpa. ut kom blod, slim og gørr, og til slutt, etter to antibiotikakurer og utallige timer med pumping, suging og massasje av de tette mekegangene, ga brystbetennelsen seg. men de tette melkegangene og ammetrøbbelet fortsatte i nesten åtte uker. alt dette var ekstremt vondt for de allerede såre brystvortene, og det var ikke akkurat slik jeg hadde sett for meg at den første tiden med jonathan skulle bli.
den dag i dag kan jeg nesten ikke fatte at jeg klarte å stå i det, og ikke en gang vurdterte å gi opp amminga til fordel for flaske. men som usikker førstegangsmamma så følte jeg ikke at jeg hadde noe valg; amme skulle man uansett! jeg er jo selvfølgelig utrolig glad for at jeg gjennomførte den harde ammestarten, for etter de åtte ukene med slit, så gikk det jo kjempebra helt fram til jeg slutta å amme da lille j var 14 måneder gammel. men det var helt jævlig når det sto på, og jeg var faktisk fast bestemt på at jeg ikke orket en runde til med ammeslit hvis det samme skulle skje med maria.
så da de to første dagene med amming med maria gikk fint, så var det en optimistisk mamma som dro hjem fra sykehuset med veslejenta si. nå kunne det vel ikke gå galt igjen? men den velkjente tredjedagen, der melkeproduksjonen kicker inn for fullt, kom og dere kan vel gjette at skuffelsen var stor da melkegangene mine tetta seg igjen?! puppene var nok en gang fulle av melk, men ikke en dråpe ville komme ut. akkurat der og da var jeg klar for å gi opp hele amminga; redselen for å ende opp der jeg hadde gjort etter jonathan var så stor! men til tross for at jeg hadde sverget på at jeg skulle starte med flaske hvis det samme skjedde igjen så måtte jeg jo gi det et forsøk! så jeg benka meg i sofaen foran tv, med maria og brystpumpa, og tilbragte så og si fem fulle dager i strekk der, bare avbrutt av utallige turer inn i en glovarm dusj for å massere ut dritten. og disse dagene med full fokus på å løsne opp de tette melkegangene og unngå brystbetennelse ga resultater; for etterhvert så løsna det, og melka bokstavelig talt flomma over, og det har den (bank i bordet!) gjort siden!
ved å skrive om dette så har jeg rett og slett lyst til å sette fokus på ammetrøbbel! min erfaring er at det er svært mange der ute som sliter med amminga, det være seg tette melkeganger, for lite melk, vanskeligheter med ammestillinger eller andre ting som gjør amminga vanskelig, men det er svært få som snakker om det. jeg opplever at det å slite med amming går løs på selvtilitten som mamma, og derfor er det vanskelig å innrømme ovenfor andre at man sliter med å få det til. sånn var det i alle fall for meg da jeg fikk jonathan. jeg gikk rundt og trodde at jeg var den eneste som ikke fikk det til, og så viste det seg at nesten alle jeg snakka med hadde hatt vanskeligheter i en eller annen form.
i dag er jeg glad for at jeg sto løpet ut, og kom meg over den vonde ammekneika begge gangene. men jeg hadde ikke vært noe dårligere mor om jeg ikke hadde gjort det! hvis amminga går på helsa løs, enten om det er fysisk eller psykisk, så er jeg ikke sikker på om det er det beste for barnet. jeg tror at det beste for barnet er en glad og fornøyd mamma, og hvis en må gi opp amminga til fordel for flaske for å oppnå det, så får det heller bli sånn! misforstå meg rett; jeg er veldig for amming, men jeg tror uansett babyen er best tjent med en mamma som har det bra; ikke en mamma som går nedenom og hjem på grunn av amminga.
1. min beste hjelper når jeg sleit med tette melkeganger og brystbetennelse; babyen! ingen får løsna så effektivt opp i tette melkeganger som en baby som suger på brystet. men babyen kan ikke suge hele tiden, og da...
2. ...er denne god å ha! jeg har testa en del brystpumper, og denne er definitivt den mest skånsomme av de manuelle brystpumpene jeg har prøvd.
brystpumpa fra mam har et innstillingshjul som gjør at sugestyrken tilpasses enkelt og individuelt, og dette er viktig når du har såre brystvorter og ømme pupper! i tillegg har den svært myke innlegg i trakta som sørger for at den sitter som den skal og føles behagelig mot huden. lett å rengjøre er den også, vettja!
nå ble det mye puppe-og ammesnakk her, men jeg synes som sagt det er viktig å sette fokus på vanskeligheter med amming! jeg har absolutt ikke som mål å skremme blivende førstegangsmødre med dette innlegget, vi må jo ikke glemme at for veldig mange så går faktisk amminga svært bra, men jeg skulle faktisk ønske at noen hadde gjort meg oppmerksom på at amming ikke alltid bare er fryd og gammen.
men det skal også sies at amming er skikkelig, skikkelig fint når det fungerer; det er bare så innmari dritt når det ikke gjør det!
hva slags erfaring har du med amming? gikk det fint fra første stund, eller fikk du din dose av ammetrøbbel? jeg er kjempespent på å høre fra dere!
fin lørdagskveld til folket!
