jeg har fått mange spørsmål om hva jeg tenker rundt det å vise frem bilder av barna mine på bloggen, og jeg tenkte at jeg skulle skrive litt om det her.
denne bloggen gir små innblikk i vår hverdag, og siden barna våre er en så vanvittig stor del av den hverdagen, ville det vært unaturlig å ikke inkludere dem på denne bloggen. jeg er fullstendig klar over at jeg tar valg på deres vegne ved å legge ut bilder av dem her, og av den grunn er jeg også veldig bevisst på hva slags bilder og informasjon jeg legger ut. hvert bilde jeg noen gang har postet på bloggen, eller tekst jeg noen gang har
skrevet, har gått gjennom en privat sil og alt er, etter mitt syn,
svært anstendig og langt fra støtende. jeg kan som mamma`n deres stå inne for absolutt alt som befinner seg på denne bloggen! som foreldre er vi nødt til å ta svært mange valg på vegne av barna våre, og for meg er det å blogge om dem et av de.
dette er ikke en "jegpynteroppbarnamineforåvisederehvorperfektevier"-type blogg. denne bloggen er ment som en ærlig og realistisk hverdagsblogg, og i den sammenheng tror jeg ikke det å legge ut bilder av barna mine gjør noen skade. vi lever i et samfunn som blir mer og mer fylt av sosiale medier, og våre barn, i motsetning til oss og våre foreldre igjen, vokser opp med dette som en del av sin hverdag, og kommer også til å gjøre det i ennå større grad fremover. jeg har absolutt respekt for internett, men er ikke så redd for det som jeg opplever at veldig mange fortsatt er. ved å være varsom, bevisst og gjennomtenkt med alt jeg legger ut, så tror jeg at det heller følger med seg mer positivt enn negativt.
jeg forstår, og er fullstendig med på tankegangen til de bloggerne som velger å ikke displaye barna sine i bloggverden, de som vil at barna skal ha et "rent internettblad" når de selv er gamle nok til å begynne og bevege seg i det universet. et slikt "rent internettblad" vil ikke mine barn ha, og jeg ser ikke noe galt i det, så lenge det som ligger der ute ikke er støtende for barna mine. mine barn vil når de blir gamle nok til å google navnet sitt, finne fine bilder og små historier om seg selv. de vil kunne lese hva mamma tenkte for ti år siden, og de vil kunne se hva de spiste (og ikke spiste!) til middag da de var fire år og så videre. alt de vil finne på internett om seg selv, vil som sagt være nøye gjennomtenkt fra min side, og jeg håper, og tror, at de vil finne glede i dette når de blir eldre! personlig skulle jeg gitt mye for å kunne gå tilbake i mitt liv, og se hvordan vår familie hadde da jeg var nyfødt eller tre år. hva tenkte mamma? hva var hun og pappa opptatt av? hva spiste vi, hvem lekte jeg med? det er klart at man ikke trenger en blogg for å få svar på slike spørsmål, men det er utrolig hva som går i glemmeboken av hverdagslige sysler om man ikke skriver det ned, eller bevarer minnene i form av bilder. og da kan man selvfølgelig si at hvis man har så behov for å dokumentere hverdagen på den måten, hvorfor gjøre det i all offentlighet? hvorfor ikke bare skrive en privat dagbok å lime inn bilder der? og det kunne jeg selvfølgelig gjort, men da hadde det nok bare blitt ved tanken. for i tillegg til hovedmotivasjonen min, som er å reflektere over dagene våre i bilder og ord slik
at vi senere kan ta det frem å huske hva vi faktsik gjorde i denne
perioden av livet vårt, så er det kommunikasjonen med dere lesere som også driver meg. det at vi kan diskutere, dele med hverandre og kanskje også inspirere hverandre, er en stor drivkraft!
jeg regner meg selv som en ganske fornuftig person med realtivt god dømmekraft, og jeg må helt ærlig si at jeg tror at det å blogge om barna sine, innenfor anstendighetens og rimelighetens grenser, ikke skader barna.
fordi maria fortsatt er så liten, så er hun naturlig nok helt uvitende om bloggen. men jonathan begynner å få en bitteliten anelse om at det dukker opp bilder av ham her og der på dataskjermer rundt omkring. det er vanskelig å forklare for ham hva det innebærer, men vi inkluderer ham så godt vi kan, og kommer til å fortsette og gjøre det, akkurat slik vi kommer til å gjøre med maria når hun blir eldre (hvis bloggen fortsatt eksisterer, selvfølgelig). de skal vokse opp i en verden der fenomener som internett, blogger, twitter og facebook (og gud vet hva som vil komme i fremtiden!) kommer til å være en stor del av deres hverdag, og jeg ønsker å lære dem om nettvett og nettetikette fra de er ganske små. forhåpentligvis vil dette gjøre dem bedre rustet til å møte det store "internettmonsteret" når de selv blir gamle nok til å prøve seg på egenhånd.
men hva om min teori om at dette ikke er noe farlig, og at de kommer til å bli glade for og ha noe å se tilbake på når de blir eldre, slår feil? hva om de kommer til å bære nag til meg og bli sinte for at jeg har vist dem fram på den måten? for å være helt ærlig så tror jeg ikke det kommer til å skje, men hvis det gjør det, så får jeg ydmykt innrømme at jeg tok feil, og så må jeg virkelig forklare dem at dette kun var godt ment. og deretter så må jeg bruke resten av mitt liv på å beklage meg til dem!
dette er slik jeg ser på det med barn og blogg. hva tenker du? jeg er utrolig spent på hva dere mener! hør av dere, vettja!
