12/01/2013

*transparent!


noen ganger er det vanskelig å skjule for en fire-åring at man er sliten, trøtt eller litt lei. noen ganger svarer man kanskje litt kortere, muttere eller litt mer irritert enn vanlig. og noen ganger huffer man seg kanskje litt ekstra, og synes litt syndt på seg selv fordi man er så utkjørt. 
og akkurat da spør fire-åringen: "er det så slitsomt å ha barn, mamma?".

kjære, lille, kloke jonathan som ser rett igjennom meg: "ja, det kan være litt (eller noen ganger veldig!) slitsomt å ha barn. våkenetter, trassanfall og tøying av grenser kan slippe lufta ut av de fleste mammaer og pappaer et lite øyeblikk. jeg skulle virkelig ønske at kroppsspråket mitt noen ganger klarte å skjule frustrasjonen min, trettheten min og sinnet mitt, men det er det ikke alltid jeg klarer. noen ganger blir jeg følelsesmessig gjennomsiktig, og det ser du, lille, store vennen min. 
men selv om jeg innimellom blir nettopp frustrert, trøtt og sinna så blir jeg aldri, aldri lei av være mamma`n din. det må du aldri glemme!

aj, den kommentaren svei, vettja! har dere noen gang fått kommentarer fra smårollingene deres som bare gikk rett inn i hjerterota?!

8 comments:

  1. Du er ikke alene Vigdis. Min 3,5åring satt meg helt ut med denne kommentaren en kveld da jeg var helt på grensa til å sprekke:
    "Mamma nå er det snart leggetid for meg, da blir du glad".

    Svei litt den altså. Måtte forklare for henne at jeg også var glad når hun var våken, men kanskje litt lettet bare, når jeg fikk tid til å slappe av alene...
    De er ufattelig kloke <3

    ReplyDelete
  2. Å, kjenner meg igjen i det du skriver. Har to jenter på akkurat 1 og 4 år. Og i sommer var ho minste veldig krevende, gråt natt og dag. Og husker så godt den dårlige samvittigheten for at det liksom gikk utover ho største. Hadde null tålmodighet. Men kan trøste deg med at ho minste er blitt veldig snill,og sover to gode lurer på dagen og stort sett hele natten.
    Så energien er kommet tilbake. Håper ho lille søtnosen din finner ut at det er ok å sove på natta igjen. God helg.

    ReplyDelete
  3. Fasinerende ærlig innlegg som ofte før :)
    Jeg mener at det er sunt for barn at se at til tross for at vi er voksne er vi bare mennesker som har følelser og forskjellige dager, vi kan gjøre feil, si noe feil og ha dårlige dager akkurat som vi kan være pedagogiske, si grundig gjennomtenkte setninger til de og klare å telle til hundre og smile når vi har mest lyst til å skrike. Det beste er nok å forklare for barna hvordan vi har det og eventuelt hvorfor vi har det sånn (er nok ikke alltid det passer å forklare det for barn).
    Vi vil jo at barna forteller oss hvordan de har det eller gir oss tegn på det hvis de ikke har så bra dag. Hvordan skal de skjønne at de skal gjøre det hvis ikke vi lærer dem det. Og barna lærer jo mye bedre det de opplever og ser en det vi kun forteller dem.

    Vi er barnas største forbilder :)

    ReplyDelete
  4. Det fine er at Jonathan TØR å si det han føler og tenker om slike ting. Altså er han en trygg gutt.

    Tenk på alle de barne som har slike tanker, men som ikke våger å slippe dem løs.

    Tro meg, det er meningen at vi foreldre skal svi litt av våre barns kommentarer. Slik lærer vi, slik forstår vi dem!

    Hilsen erfaren mamma -som synes bloggen din er knall:)

    ReplyDelete
  5. Ikke alltid like lett å skjule sine følelser.Min eldste datter(8 år) som da var 4 år sa til meg etter at vi hadde holdt på veldig lenge med kveldsstellet og jeg var veldig utålmodig og lei av å mase om ditt og datt:" mamma,tenk om du ikke hadde hatt noen barn å legge??"Den traff meg veldig!!Og leggingen gikk som en drøm..: )Barna våre er jo verdens beste,men du verden så sint man kan bli innimellom.: ) Ha en fin lørdag med din fine familie!!Hilsen Tine

    ReplyDelete
  6. Jonathan og Maria er heldige som har deg til mamma. Bloggen din får meg til å savne min egen mamma og pappa, nå som jeg bor timer unna for å studere, men samtidig lindrer den savnet ettersom jeg vet at det du beskriver har jeg hjemme hos dem. En kjærlighet som ikke kjenner noen grenser, støtte og ønsket om alt godt i livet.

    Nå har ikke jeg noen barn selv, og er bare 20 år, men en dag håper jeg at jeg blir en like god mamma som deg.

    Håper du har en strålende lørdag med familien din!

    ReplyDelete
  7. Skjønner at den svei litt, ja, men en trøst å se alle som kommenterer og kjenner seg igjen! Nå er datteren vår litt for liten til at jeg har opplevd akkurat dette, men skal ikke se bort fra at det kommer. For noen dager ER man jo bare mer sliten, har kortere lunte og mer irritabel enn vanlig. We're only human! God klem og heia alle mammaer!

    ReplyDelete
  8. ...og heia alle pappaer! Vi gjør så godt vi kan :-)

    ReplyDelete