03/01/2013

*varför gör dom på detta viset?

varför då ?!

yngstemann i huset forsto slettes ingenting av årets julefeiring! hun kunne ikke brydd seg mindre om verken pakker, juletre eller sprø svor.
til tross for sin uvitenhet når det kom til jula så vant hun, sammen med storebroren, helt klart gaveracet i år. 
hun og jonathan håvet inn den ene gaven etter den andre, og storebror, stakkars, gikk helt i surr etterhvert. ikke husket han hva han hadde fått, og i alle fall ikke fra hvem. og ikke før han hadde rukket å leke litt med den ene gaven, så var det på`n igjen for å åpne en ny.
gudene skal vite at vi er takknemlige for alle gavene han fikk (!!), men jeg begynner å lure på om det rett og slett ikke ble litt for mye på en gang!
det er vanskelig for en fireåring å glede seg over en gave når det kommer tjue til i slengen. det er vanskelig for en fireåring å takke for alle gavene hele tiden, spesielt når foreldrene maser på at han skal gjøre det. det er også vanskelig for en fireåring å forstå at noen barn bare får en julegave (og kanskje ikke det en gang), og er mer enn glade nok for det. hvordan skal han lære å sette pris på lite når vi pøser på med mye?
det er vi som foreldre som legger opp til, og kan kontrollere, hvor mange og hvor dyre gaver som ender opp under treet. jeg er den første til å si at vi mislyktes på det i år; her i heimen ble det rett og slett litt for mye av det gode.
jeg sier ikke at vi skal slutt å kjøpe julegaver. julegaver er kjempekoselig, og jeg unner virkelig barna mine gleden som følger med julegavene! men jeg sier bare at vi kanskje neste år kan forsøke å styre gavehysteriet litt, og kanskje prøve å begrense pakkehaugen noe. hos oss skapte i alle fall alt for mange gaver både stress og frustrasjon for jonathan, og den genuine gleden over en gave man har ønsket seg lenge forsvant nesten i papirhaugen etter de 50 gavene han fikk..

hvordan løste dere pakkeracet hjemme hos dere? klarte dere å begrense dere, eller flommet det over under treet hos dere også? del gjerne med dere, vettja!

15 comments:

  1. Siden jeg er italiensk så feirte vi både julaften og første juledag, da åpnet vi gavene begge dager. Og siden i Italia vi feirer også 6. januar så får hun en liten pakke da også. Vi har bare kjøpt en liten ting til henne, hun fikk nok av alle de andre! Og uansett det var Lego hun ville leke med hele veien :) Jenta di er så skjønn <3 Får lyst på bebi igjen jeg!

    ReplyDelete
  2. Fra jeg var liten har vi alltid åpnet gaver både julaften og førstedag. Det er en koselig tradisjon! Første juledag med pysjen på, disney på tv'n og vi pakker opp gaver i ro og fred. På julaften har det tidligere vært masse stress på gavene. Det ble litt i år også, men vi begrenset det. Guttene ønsket seg få ting og de fikk det de ønsket seg. Rakk å leke med lekene før de fikk en ny pakke. Jeg elsker at barna mine er takknemlige, at de blir glade for hjemmestrikka ullsokker fra oldemor! Jeg jobber med barn og før jul snakket vi masse om hva de ønsket seg, og ALLE ønsket seg gadgets! Ipad,ipod,iphone! De er alle under 8 år! Det er galskap!
    Hva skjedde med å ønske seg brettspill, nye ski eller hobbyartikler slik som mine ønsket seg i år?
    Selv om vi hadde hatt råd til det hadde jeg aldri kjøpt en egen ipad til seksåringen! De har ikke peiling på verdien i tingene de får når de er så små. Og de klarer ikke behandle det ordentlig.

    Jeg er glad guttene mine er takknemlige, og glad vi klarte begrense gavene i år. Selvfølgelig skulle jeg ønske jeg kunne gi dem ALT i verden! Men da gjør jeg dem en bjørnetjeneste rett og slett!

    <3

    ReplyDelete
  3. Jeg er helt enig i at det kan bli alt for mye gaver. Et tips er å treffes med med familien noen uker før jul, og legge alle navnene i en hatt og alle trekker et navn de skal kjøpe en fin gave til. Slik kan man redusere både pakkehavet, julehandel-stresset og så kan man jo gjerne bruke litt ekstra kæsj på den ene gaven i steden for å kjøpe en haug av plastleker til 35kroner til alle kusinene og fetterne liksom...

    ReplyDelete
  4. Vi har så mange gavmilde besteforeldre og tanter/ onkler som har så lyst å gi og vi har foreløpig løst det slik at vi har opprettet konto til babyjenta vår og ønsket henne penger. Slik er familien med og bidrar til alt vi trenger underveis av klær, akebrett, ski osv mens hun vokser opp :) Etterhvert som hun blir større tenker vi å holde tilbake noen av gavene og fordele dem litt utover (hvis det ikke er klær de vokser ut av) Hva er vel koseligere enn å åpne en gave og to på en kjedelig regnværssøndag i februar?

    ReplyDelete
  5. Jeg er så enig med deg, det er faktisk litt vanskelig med alle disse gavene.
    Vi har gjort følgende tiltak;
    i november og desember er det helt kjøpestopp hjemme hos oss. Vi kjøper oss ingen ting, men ønsker oss til jul. Og dette gjelder store og små. Når vi kommer på noe vi trenger eller vil ha, så blir det notert på ønskeliste. Jeg tror det er sunt for store og små at vi kjenner på følelsen av å ønske oss noe.
    Før jul setter vi også frem en stor pappeske som vi legger oppi alle leker og ting vi ikke lengre bruker. Esken leverer vi til gjennvinningssentralen før jul. Da har vi både ryddet plass til nye leker og gaver, gjort unna litt opprydding samt kanskje gledet noen andre med noe de ønsker seg:)

    Dette løser vel ikke alt, men det hjelper på for oss:)

    ReplyDelete
  6. det er mange verdier vi ønsker å overføre til våre barn, og det er jo så viktig:) kjenner meg igjen i det du skriver.. 50 gaver var jo veldig masse, synes de 15-20 våre barn fikk hver var i meste laget.

    tenker at det er fornuftig å begrense antallet litt, men at julaften tross alt er én dag i året. jeg merker at jeg må skjerpe meg i forhold til hverdagsgaver. jeg handler egentlig ikke mye leker eller klær, men det blir på en måte for mye allikevel... ønsker jo at barna skal bli glad for det de får, og at en gave ikke skal være "enda en ting".

    har selv barn i samme alder, en på 3 og en på 5. det er noe med alderen som gjør det ekstra utfordrende, synes jeg. de vet og skjønner mye, men fortsatt er det mye de ikke forstår eller er i stand til å ta inn over seg. men de lærer etter hvert, og verdier og holdninger blir til på veien:)

    Marel

    ReplyDelete
  7. Det jeg har funnet ut er lurt er å ønske ting til barna som de trenger. Som ulltøy, votter, matboks, sportsutstyr. I hvertfall av nær familie. I tillegg har jeg gjemt noen gaver etter de er pakket opp til en annen, kjedelig dag. Det er også lurt å ønske leker som man vet at barna leker med, da blir de ikke liggende i lekekassa. En god ide er også å la barna gi bort noen leker før jul:)

    ReplyDelete
  8. Vi spredte gavene utover flere dager i år. Også ønsket vi blant annet penger til nye vintersko. Jenta vår syntes det var mest stas å gi bort gaver og rive av papir :) Til fadderbarna mine har jeg noen år gitt gaver de kan åpne før jul, som fx pepperkakeformer og muffinsmiks og artige muffinsformer. Det har blitt veldig godt mottatt.
    Det er ikke lett å holde hodet over vann i detta julegavekjøret.

    ReplyDelete
  9. Helt enig i at det kan være vanskelig for en liten en å ta inn over seg gleden over en gave hvis det blir for mye på en gang. Heldigvis ser alle i familien vår stort sett dette på samme måte, så vi er blitt enige om å holde det på et nøkternt nivå. I tillegg sier vi fra om ting barna trenger, slik at det blir en fin blanding av nyttige og morsomme ting. Vi har også blitt enige med de fleste vennene våre om at alle barna får mer enn nok av familiene sine, så vi utveksler ikke gaver til barna med mer enn 3-4 vennepar. Vår eldste er bare toogethalvt år, så vi la opp julaften med at han fikk åpne en gave fra hver av de i familien som var tilstede (dermed åpnet han ca seks gaver på selve julaften) men mellom hver av hans gaver fikk han finne frem en gave til en av de andre, slik at han skulle skjønne at alle skal få. Dette fungerte så bra! Han var superentusiastisk, rakk å leke litt med hver ting og klarte å takke pent til alle. Han protesterte ikke noe på å legge seg selv om de fleste gavene lå igjen under treet ved leggetid. Neste morgen lå resten av hans gaver (ca seks stykker til) igjen under treet, men han gikk ikke løs på dem av seg selv. Da Pappaen foreslo å åpne gaver ble han glad, men etter å ha åpnet den første, sa han av seg selv "og nå må Pappa få en". Så jeg føler ihvertfall denne julen gikk veldig fint i forhold til gavebiten :)
    Hilsen Margrethe.

    ReplyDelete
  10. Fint innlegg! Dessverre har jeg ingen løsning... Men ingen tvil om at det blir for mye av det gode, og at barn aldri rekker å ønske seg noe før de får det.

    ReplyDelete
  11. Jeg er helt enig med deg. Det blir lett for mye av det gode, og det er som du sier vanskelig å glede seg over en gave, når det dukker opp en til, og en til, og en til osv rett etterpå. I år gjorde vi det sånn at vi ønsket oss fornuftige gaver fra nærmeste familie (penger til sykkelvogn, ullklær, ytterklær) og så sa vi til venner og de litt mer perifere at vi gjerne ville at de skulle gå sammen om gave til lillingen. De fornuftige gavene pakket vi foreldre opp i ro og mak etter leggetid, og de gavene vi visste at var leker pakket småtassen opp på lille julaften og julaften. Ingen gaver rett etter hverandre, og heller ikke så mange gaver til sammen pga."kjøp sammen-prinsippet". Det fungerte strålende og vi fikk både mange fornuftige/praktiske ting og utrolig fine (om ikke så mange) leker!

    ReplyDelete
  12. Etter vår første jul med barn tok vi valget med å prøve å heller ønske oss få og "større" gaver på vegne av poden i stedet for masse småtterier.. Jeg har også fortalt besteforeldre og de andre rundt oss hva vi tenker om gavekjøret og har kuttet ut å gi til "alle barna til alle venninner" (som da igjen fører til at vår sønn får tilbake av alle sammen). I år fikk han noe klær og bøker samt Kaptein Sabeltann-skuta og rattkjelke. For første gang pakket han opp alle gavene sine på selve julaften og han hadde tid til å se på alt. Syntes i grunn at det fungerte finfint :)

    ReplyDelete
  13. vi pakket opp pakker i flere omganger, vi. Vi begynte på lillejulaften og ble ferdig 2 juledag. Da rakk lillemor både å leke med gavene og huske hva hun fikk fra hvem:)

    ReplyDelete
  14. Jeg syntes også det ble altfor mange gaver, og hadde jeg tenkt på det før så hadde vi gjemt bort halvparten til neste dag slik at størstejenta kunne kost seg med det hun fikk. Minstemann skjønte ingenting, og det var kanskje like greit ;) Klok av skade lot vi henne åpne burdagsgavene litt utover dagen sånn at hun fikk lekt ordentlig med hver ting.

    ReplyDelete